Avansert søk

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

kapitulere

verb

Opphav

gjennom fransk; fra middelalderlatin capitulare, opprinnelig ‘sette opp i hovedpunkter, slutte overenskomst’

Betydning og bruk

overgi seg til fienden (på visse vilkår)
Eksempel
- de kapitulerte for de britiske styrkene
i overført betydning: gi tapt
Eksempel
- brøytemannskapene måtte kapitulere for naturkreftene

overgi seg

Betydning og bruk

oppgi kampen;

kapitulere (1);

Eksempel

overgi seg uten motstand

overgi

verb

Opphav

norrønt yfirgefa ‘gi opp’

Betydning og bruk

oppgi, gi i fiendens hender
Eksempel
- festningen ble overgitt

Faste uttrykk

overgi seg
oppgi kampen;
kapitulere (1)
overgi seg uten motstand

pass 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; av passe (

Faste uttrykk

melde pass
- i kortspill: uttrykke at en ikke har noen melding
- gi opp;
  kapitulere (2)
  stilt overfor slike argumenter måtte han melde pass

melde pass

Betydning og bruk

Se: pass

i kortspill: uttrykke at en ikke har noen melding
gi opp;
kapitulere (2)
Eksempel
- stilt overfor slike argumenter måtte han melde pass

kapitulasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør kapitulere

Betydning og bruk

det å kapitulere (1);

Eksempel

full militær kapitulasjon;
betingelsesløs kapitulasjon

strekke våpen

Betydning og bruk

kapitulere;

stryke flagget

Betydning og bruk

også: kapitulere;

våpen

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vápn

Betydning og bruk

redskap eller innretning brukt i kamp, krig eller til jakt
Eksempel
- børsa er et vanlig våpen;
- en kniv kan være et farlig våpen;
- tillatelse til å bære våpen;
- gripe til våpen;
- ha mange soldater under våpen
- - atomvåpen
  - jaktvåpen
  - kastevåpen
  - mordvåpen
  - skytevåpen
- i overført betydning:
  ordet er det sterkeste våpenet hennes
(del av en) forsvarsgren, våpenart
Eksempel
- flyvåpen, ingeniørvåpen
emblem, skjold (2, 3)
Eksempel
- flå kommune har et bjørnehode i våpenet sitt
- - byvåpen
  - kommunevåpen
  - riksvåpen

Faste uttrykk

legge ned våpnene
slutte å krige, stride
strekke våpen
kapitulere

stryke

verb

Opphav

norrønt strjúka

Betydning og bruk

gni lett
Eksempel
- stryke en over håret;
- stryke seg over munnen (med håndbaken);
- katten strøk seg rundt beina mine
- jevne, glatte (2
  stryke laken, skjorter
- gni, tørke (2
  stryke av beina på dørmatta;
  stryke av tavla;
  sinnet var som strøket av henne – blåst bort
- dra, rive (2, 4)
  stryke av seg lua
- kline, smøre
  stryke på tjære, maling
føre buen over strengene på strykeinstrument
Eksempel
- han stryker så mykt og fint på fela
streke over, utslette
Eksempel
- hele kapitalen var strøket;
- stryke ut og skrive på nytt
- sløyfe, la utgå
  bli strøket som medlem;
  stryke seg av lista
- ikke (la) bestå
  stryke en kandidat til eksamen;
  fem kandidater strøk
fire (2
- minske
  stryke seil
fare raskt
Eksempel
- flyene strøk like over hustakene;
- skuta strøk inn fjorden for god bør;
- stryke på dør;
- stryke av gårde
- som adverb i presens partisipp:
  gå strykende – raskt, feiende

Faste uttrykk

stryke flagget
også: kapitulere
stryke med
gå tapt; sette livet til
stryke opp
spille opp (en springar)
stryke sin kos
forsvinne