Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
6 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

juvel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra gammelfransk joël

Betydning og bruk

  1. slipt edelstein;
    smykke med edelsteiner
    Eksempel
    • en kostbar juvel;
    • stilfulle kjoler og glitrende juveler
  2. i overført betydning: verdifull gjenstand eller person;
    praktstykke
    Eksempel
    • dette maleriet er en av juvelene i samlingen;
    • han er juvelen i laget
Artikkelside

opal

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin, fra gresk; fra sanskrit ‘juvel, stein’

Betydning og bruk

amorft mineral av silisiumdioksid og et varierende innhold av vann, brukt som smykkestein
Artikkelside

juveler

substantiv hankjønn

Opphav

av juvel

Betydning og bruk

person, særlig gullsmed, som driver med sliping, innfatning og salg av (smykker med) edelsteiner
Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

juvel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå gammalfransk joël

Tyding og bruk

  1. slipt edelstein;
    smykke med edelsteinar
    Døme
    • gnistringa frå ein juvel
  2. i overført tyding: verdifull ting eller person;
    praktstykke
    Døme
    • dette målarstykket er juvelen i samlinga;
    • han er juvelen i laget
Artikkelside

opal

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin, frå gresk; frå sanskrit ‘juvel, stein’

Tyding og bruk

amorft mineral av silisiumdioksid med ei skiftande mengd vatn, brukt som smykkestein
Artikkelside

juveler

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør juvel

Tyding og bruk

person, særleg gullsmed, som driv med sliping, innfatting og sal av (smykke med) edelsteinar
Artikkelside