Bokmålsordboka
opal
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en opal | opalen | opaler | opalene |
Opphav
gjennom latin, fra gresk; fra sanskrit ‘juvel, stein’Betydning og bruk
amorft mineral av silisiumdioksid og et varierende innhold av vann, brukt som smykkestein