Bokmålsordboka
juveler
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en juveler | juveleren | juvelerer | juvelerene |
Opphav
av juvelBetydning og bruk
person, særlig gullsmed, som driver med sliping, innfatning og salg av (smykker med) edelsteiner