Avansert søk

7 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

just

adverb

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin juste, av justus ‘rettferdig, rett’ av jus ‘rett’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ja, det er just slik det er;
    • det var just ikke så enkelt
  2. om tid: for et øyeblikk siden;
    Eksempel
    • just nå kom de

just som

subjunksjon

Betydning og bruk

  1. innleder en leddsetning som uttrykker at noe skjer samtidig med noe annet;
    idet, akkurat da
    Eksempel
    • just som han svingte rundt hjørnet, kolliderte han
  2. innleder en leddsetning som uttrykker sammenlikning;
    som om, liksom
    Eksempel
    • hun løp så fort at det var just som hun hadde vinger

justis

substantiv hankjønn

Opphav

av latin justitia ‘rettferdighet’; jamfør just

Betydning og bruk

  1. domstolenes virksomhet;
    Eksempel
    • vi stoler på at vår justis er rettferdig;
    • bli tatt av justisen
  2. disiplin, orden
    Eksempel
    • holde streng justis

rett 3

adjektiv

Opphav

norrønt réttr

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en rett linje;
    • rett til værs;
    • rett i ryggen
  2. Eksempel
    • skrive rett;
    • løse oppgaven rett;
    • huske rett;
    • finne det rette ordet;
    • være på rett vei;
    • i rett(e) tid;
    • se hva som er vrangt og rett;
    • strikke rett og vrangtse vrang
  3. Eksempel
    • finne noe rett og riktig;
    • kjempe for det rette
  4. som adverb: direkte
    Eksempel
    • rett opp, ned;
    • rett hjem

Faste uttrykk

  • rett og slett
    simpelthen
  • rett som det var
    plutselig

Nynorskordboka 3 oppslagsord

just

adverb

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin juste, av justus ‘rettferdig, rett’ av jus ‘rett’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • just derfor;
    • ikkje just så lett;
    • just i dag
  2. om tid: for ein augeblink sidan;
    Døme
    • han kom just heim
  3. i røynda;
    Døme
    • ho trudde ikkje han skulle kome før tysdag, just kom han om måndagen

just som

subjunksjon

Tyding og bruk

  1. innleier ei leddsetning som uttrykkjer at noko skjer samtidig med noko anna;
    idet (1), akkurat da
    Døme
    • tanken dukka opp just som ho hadde vakna
  2. innleier ei leddsetning som uttrykkjer samanlikning;
    som om, liksom
    Døme
    • han sprang så fort at det var just som han flaug

justis

substantiv hankjønn

Opphav

av latin justitia ‘rettferd’; jamfør just

Tyding og bruk

  1. verksemda til domstolane;
    Døme
    • dødsstraff er ei barbarisk form for justis
  2. disiplin, orden
    Døme
    • halde streng justis