Bokmålsordboka
justis
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en justis | justisen | justiser | justisene |
Opphav
av latin justitia ‘rettferdighet’; jamfør justBetydning og bruk
Eksempel
- vi stoler på at vår justis er rettferdig;
- bli tatt av justisen
- disiplin, orden
Eksempel
- holde streng justis