Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 177 oppslagsord

jus 1, juice

substantiv hankjønn

Uttale

jus

Opphav

gjennom engelsk; frå latin

Tyding og bruk

Døme
  • jus av appelsin eller grapefrukt

jus 2, juss

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘rett’

Tyding og bruk

lære om rettsreglar og juridisk metode;
rettslære, rettsvitskap, lovkunne
Døme
  • studere jus;
  • vere professor i jus

brukstjuveri

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i jus: tjuveri av ein gjenstand for å bruke han;

brukeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som kan brukast;
    Døme
    • den gamle kniven var enno godt brukeleg
  2. som er i bruk;
    vanleg
    Døme
    • dette ordet er brukeleg i nynorsk;
    • det er ikkje brukeleg å ete med kniven

Faste uttrykk

  • brukeleg pant
    i jus: pantsett eigedom som panthavaren har teke i bruk til å dekkje mishaldne gjeldskrav

oppreisning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. attvinning av sosial eller moralsk vyrdnad;
    det at ein urett eller ei krenking blir gjord god att;
  2. i jus: det at ein person som i ei sivilsak har forsømt ein frist eller eit rettsmøte, får fastsett ein ny frist eller eit nytt møte av retten

prosedere

prosedera

verb

Opphav

frå latin ‘skride fram’

Tyding og bruk

i jus: føre ei sak for retten

Faste uttrykk

  • prosedere på
    argumentere mot;
    påstå
    • ho prosederte på at ho ikkje hadde gjort det

proklama

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå mellomalderlatin; samanheng med proklamere

Tyding og bruk

i jus: kunngjering til kreditorar eller arvingar om at dei må melde krava sine innan ein viss frist;
jamfør preklusiv

prosedabel

adjektiv

Tyding og bruk

i jus, om sak: som kan førast
Døme
  • saka er prosedabel

prosedyre

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

  1. i jus: utgreiing og grunngjeving frå partane i ei rettssak;
    Døme
    • i prosedyren til aktor
  2. måte å gå fram på;
    Døme
    • styret vedtok ein fast prosedyre
  3. formalistisk ordstrid;
    Døme
    • ordskiftet enda i prosedyre

prorataansvar

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i jus: økonomisk ansvar der to eller fleire skuldnarar heftar for kvar sin del av eit gjeldskrav;