Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

jeger

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; jamfør jage

Tyding og bruk

  1. person som driv jakt
    Døme
    • han er ivrig jeger og fiskar
  2. dyr som jagar eit anna dyr;
    rovdyr
    Døme
    • leoparden er ein listig jeger
  3. brukt som etterledd i samansetningar: person som vil oppnå eller få tak i noko
  4. infanterist med særskild opplæring i skyting, rekognosering, vakthald og liknande

marinejeger

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

soldat som er utdanna og trent for maritime spesialoperasjonar;
jamfør jeger (4)

lisensfelling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

felling (4) av skadedyr utført av jeger som har fått lisens (2)

jegerhest

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hest nytta av ridande jeger (4)

jaktar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skyttar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skytari; av skyte

Tyding og bruk

  1. person som skyt, er god til å skyte
    Døme
    • bogeskyttar;
    • geværskyttar;
    • krypskyttar;
    • skarpskyttar;
    • ein flink skyttar
    • jeger
      • skyttaren hadde fuglehund
    • person som lagar mål i ballspel, målskårar
      • laget har fleire gode skyttarar
  2. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Skyttaren (mellom 22. november og 22. desember)
    Døme
    • ho er skyttar

veidemann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

svær

adjektiv

Opphav

kanskje sideform til norrønt svárr ‘hard, tung’; eller tysk schwer

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein stor, svær kar;
    • ein svær lastebil;
    • svære summar;
    • det høyrde svære fjellvidder til garden
  2. Døme
    • det er svært som det blæs;
    • ha svært til hastverk
    • dugande, flink
      • vere ein svær jeger;
      • vere svær til å gå på ski
  3. som adverb: i høg grad;
    Døme
    • vere svært flink, sliten;
    • det er svært så fin du er;
    • ha det svært så bra

revir

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk opphavleg same opphav som revier

Tyding og bruk

  1. område som ein jeger har oppsyn med eller rett til å jakte på
  2. område (territorium) som eit dyr forsvarer som sitt, til dømes ein hekkeplass

pelsjeger

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

jeger som driv jakt på ville pelsdyr