Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

jamne 3

jamna

verb

Opphav

norrønt jafna

Tyding og bruk

  1. gjere jamn (1);
    slette, glatte;
    planere
    Døme
    • jamne vegen
  2. gjere (suppe, saus eller liknande) høveleg tjuktflytande med mjøl, smør eller liknande
    Døme
    • jamne sausen med litt mjøl
  3. i språkvitskap: gjere lik, assimilere (1);
    Døme
    • vokalane i jamvektsorda har vorte jamna

Faste uttrykk

  • jamne med jorda
    leggje (hus, byar) i ruinar
  • jamne seg
    kome i orden;
    ordne seg
  • jamne til
    gjere jamn
    • jamne til grusen med ei rake
  • jamne ut
    • gjere jamn
      • jamne ut vegen
    • gjere meir einsarta;
      gjere skilnader mindre
      • jamne ut sosiale skilnader;
      • motsetningane jamna seg ut etter kvart
  • jamne vegen for nokon
    rydde bort vanskar og stengsler for nokon

osmose

substantiv hankjønn

Opphav

nylaging av gresk osmos ‘skuv, støyt’

Tyding og bruk

  1. tendens som gjer at ulike konsentrasjonar i løysningar blir jamna ut gjennom porøse hinner, som slepper løysingsmiddel, men ikkje løyste emne gjennom seg
  2. det at ulike konsentrasjonar i løysningar blir jamna ut av osmose (1)

jamne ut

Tyding og bruk

Sjå: jamne
  1. gjere jamn
    Døme
    • jamne ut vegen
  2. gjere meir einsarta;
    gjere skilnader mindre
    Døme
    • jamne ut sosiale skilnader;
    • motsetningane jamna seg ut etter kvart

strete 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt stræti, gjennom gammalengelsk, frå latin strata (via) ‘jamna, brulagd (veg)', i tyding 2 engelsk strait av, latin strictus; sjå strikt

Tyding og bruk

  1. smal gate
    Døme
    • gå ut på gater og strete
  2. smalt, trongt sund

estrade

substantiv hankjønn

Opphav

fransk av; latin strata (via) ‘jamna (veg)'

Tyding og bruk

(opphøgd) plattform;