Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 617 oppslagsord

italiensk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av italiensk (2

Betydning og bruk

romansk språk hovedsakelig brukt i Italia
Eksempel
  • snakke italiensk
  • brukt i nøytrum:
    • snakke et godt italiensk
Artikkelside

italiensk 2

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder Italia og italienere
Eksempel
  • en italiensk avis

Faste uttrykk

  • italiensk salat
    salat (1) av blant annet kålstrimler, kokt skinke, gulrot, epler og majones
Artikkelside

bruschetta

substantiv hankjønn

Uttale

brusketˊta

Opphav

fra italiensk

Betydning og bruk

ristet brød med olivenolje og hvitløk
Artikkelside

brosje

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk; av latin brocchus ‘som har framstående tenner’

Betydning og bruk

smykke festet med nål;
Artikkelside

bronse 1

substantiv hankjønn

Uttale

brånˋse; brånˋgse

Opphav

gjennom fransk; fra italiensk bronzo

Betydning og bruk

  1. legering (2) av kobber (1) og tinn (1) der tinnet utgjør mindre enn 25 %
    Eksempel
    • et smykke av bronse
  2. tredjeplass i konkurranse;
    Eksempel
    • Norge tok en bronse i VM
Artikkelside

brokkoli

substantiv hankjønn

Uttale

bråkˊkåli

Opphav

av italiensk flertall av broccolo ‘groe av kål’

Betydning og bruk

mørkegrønn, blomkållignende grønnsak;
Brassica oleracea var. italica
Artikkelside

brutto 2

adjektiv

Opphav

gjennom italiensk ‘rå, urensket’, fra latin brutus; jamfør brutal

Betydning og bruk

som er uten fradrag (av emballasjevekt, utgifter eller lignende)
Eksempel
  • brutto byggeareal er 9 000 m2
  • brukt som adverb:
    • tape over sju millioner brutto

Faste uttrykk

  • selge brutto for netto
    regne ut prisen etter bruttovekten
Artikkelside

brokade

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk broccato; beslektet med brosje

Betydning og bruk

stoff med innvevd mønster (opprinnelig av gull- eller sølvtråder)
Artikkelside

briljere

verb

Opphav

gjennom fransk briller ‘stråle, blinke’; fra italiensk brillare

Betydning og bruk

glimre med ytre opptreden eller fremragende dyktighet;
greie seg strålende
Eksempel
  • briljere i selskapslivet;
  • kandidaten briljerte med sine kunnskaper;
  • en skuespiller som briljerer på scenen
Artikkelside

brigg

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk forkorting for brigantine, fra italiensk brigantino ‘sjørøverskip’ av brigante ‘røver’; beslektet med brigade

Betydning og bruk

seilskip med to fullriggede master
Artikkelside
Side 1 av 62