Avansert søk

195 treff

Bokmålsordboka 64 oppslagsord

insekt

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin insectum, av insecare ‘skjære inn’, opprinnelig ‘dyr med innskjæringer’

Betydning og bruk

leddyr av klassen Insecta med tredelt kropp, tre par føtter og vanligvis to par vinger

plantesuger

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

insekt i underordenen Homoptera (i ordenen nebbmunner) som lever av plantesaft

loppe 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør tysk lüpfen ‘løfte, heve’

Betydning og bruk

  1. vingeløst parasittinsekt av ordenen Siphonaptera
    Eksempel
    • lopper og lus
  2. særlig i sammensetninger: insekt av ordenen biller; i ord som jordloppe og snøloppe
  3. ting som er til salgs på loppemarked
    Eksempel
    • innsamling av lopper

Faste uttrykk

  • ha lopper i blodet
    være svært livlig og urolig

pinnedyr

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

insekt i ordenen Phasmida med pinnelignende kropp;

nymfe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom latin; fra gresk , opprinnelig ‘brud’

Betydning og bruk

  1. kvinnelig naturgud som ifølge gresk mytologi bor i kilder, trær og lignende
    Eksempel
    • najadene er vannets nymfer
  2. vakker, ung kvinne
  3. i zoologi: insekt på larvestadiet

nytteinsekt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

insekt som blir brukt i dyrkningen av kulturplanter, for eksempel i kamp mot skadedyr, til bestøving av planter eller lignende

nettvinge, nettving

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

insekt av ordenen Neuroptera med tydelig årenett i vingene

libelle

substantiv hankjønn

Uttale

libelˋle

Opphav

av latin libella, diminutiv av libra ‘vektskål’

Betydning og bruk

  1. kapsel med væske i til å finne horisontalplanet eller loddretningen i et punkt med;
  2. insekt av en underorden av øyestikkere som holder vingene i vannrett stilling i lufta;
    jamfør libelle (1);
    Anisoptera

lus

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt lús

Betydning og bruk

  1. lite, parasittisk insekt uten vinger av ordenen Phthiraptera
    Eksempel
    • lopper og lus;
    • ha lus
  2. særlig i sammensetninger: dyr som ligner lus (1)
  3. brukt nedsettende om person som for eksempel er gjerrig eller stakkarslig
  4. håret frø i nyper
  5. enkeltmaske av en annen farge enn bunnfargen i strikkede plagg;
    jamfør lusekofte

Faste uttrykk

  • kjenne lusa på gangen
    vite hva en kan vente seg fordi en kjenner noen godt;
    kjenne igjen en viss type
    • han kjente lusa på gangen og lot seg ikke lure
  • som en lus mellom to negler
    i knipe
  • som lus på en tjærekost
    svært sakte

insektstikk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

stikk (1, 1) av insekt
Eksempel
  • jeg har flere insektstikk som klør

Nynorskordboka 131 oppslagsord

insekt

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin insectum, av insecare ‘skjere inn’, opphavleg ‘dyr med innskjeringar’

Tyding og bruk

leddyr av klassa Insecta med tredelt kropp, tre par føter og oftast to par venger

brodd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt broddr

Tyding og bruk

  1. spiss tapp, odd, pigg
    Døme
    • brodden på ein skistav
  2. metallplate med piggar på til å feste under skoa på glatt føre
    Døme
    • gå med broddar
  3. kvass stikkereiskap hos somme dyr, særleg insekt
    Døme
    • bier og kvefs har brodd
  4. i overført tyding: noko som verkar sårande, smertefullt eller provoserande;
    skarp og kritisk bodskap
    Døme
    • eit slagord med brodd;
    • filmen har brodd mot rasisme;
    • kunst utan brodd
  5. skarp, spiss utvekst i enden av blad;
    spire (1, 1) (på korn)

Faste uttrykk

  • i brodden for
    i leiinga av;
    i spissen for
    • ho stod i brodden for rørsla;
    • dei gjekk i brodden for meir forsking;
    • han stilte seg i brodden for eit opprør
  • ta brodden av
    veikje verknaden av;
    mildne
    • ta brodden av kritikken

brems 1

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomnorsk brims; samanheng med brumme

Tyding og bruk

humleliknande insekt med larver som snyltar på dyr som til dømes hestar, kyr og reinsdyr

plantesugar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

insekt i underordenen Homoptera (i ordenen nebbmunnar) som lever av plantesaft

loppe 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør tysk lüpfen ‘lyfte, heve’

Tyding og bruk

  1. vengelaust parasittinsekt av ordenen Siphonaptera
    Døme
    • lopper og lus
  2. særleg i samansetningar: insekt av ordenen biller; i ord som jordloppe
  3. ting som er til sals på loppemarknad
    Døme
    • samle inn lopper

Faste uttrykk

  • ha lopper i blodet
    vere svært livleg og uroleg

orm

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ormr; samanheng med latin vermis

Tyding og bruk

  1. langstrekt, skjelkledd krypdyr;
    Døme
    • vi gjekk oss på orm i skogen;
    • vri seg som ein orm
  2. slangeliknande krypdyr av underordenen øgler
  3. langstrekt virvellaust dyr
  4. larve av visse insekt
  5. datavirus i form av program som kopierer seg sjølv og veks ukontrollert;

termitt 2

substantiv hankjønn

Opphav

latin fleirtal termites

Tyding og bruk

  1. i fleirtal: orden av primitive insekt, i slekt med kakerlakkar;
    Isoptera
  2. insekt av ordenen termittar; sjå termitt (2, 1)

nymfe

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom latin; frå gresk , opphavleg ‘brur’

Tyding og bruk

  1. kvinneleg naturgud som ifølgje gresk mytologi bur i kjelder, trær og liknande
    Døme
    • dryader er nymfer som bur i tre
  2. vakker, ung kvinne
  3. i zoologi: insekt på larvestadiet

nytteinsekt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

insekt som blir nytta i dyrking av kulturplanter, til dømes i kamp mot skadedyr, til pollinering av planter eller liknande

paringsdans

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

danseliknande rørsler som visse fuglar og insekt gjer i samband med paringa