Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

innvilge

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

gå med på;
samtykke i noe det er søkt om
Eksempel
  • innvilge en søknad;
  • banken innvilget lånet;
  • innvilget permisjon

forhøyelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å gjøre eller bli høyere;
    jamfør forhøye (1)
    Eksempel
    • forhøyelse av gulvet
  2. det å gi eller få større verdi, intensitet, volum eller lignende;
    jamfør forhøye (2)
    Eksempel
    • innvilge en forhøyelse av lånet;
    • manglende betaling vil føre til en forhøyelse av gebyret

Nynorskordboka 2 oppslagsord

innvilge

innvilga

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

gå med på;
samtykkje i noko det er søkt om
Døme
  • innvilge ein søknad;
  • banken innvilga lånet;
  • få innvilga permisjon

stette 2

stetta

verb

Opphav

av stett (1

Tyding og bruk

  1. oppfylle fullt ut eit krav eller ynske;
    gjere nøgd, roe
    Døme
    • stette dei krava som lova set
  2. seie ja til, svare ja på, imøtekome, innvilge;
    samtykkje i
    Døme
    • departementet stetta søknaden