Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
4 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

inkarnere

verb

Opphav

fra latin incarnare, av in- og caro ‘kjøtt’; jamfør in-

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • inkarnere hat og ondskap
    • brukt som adjektiv
      • den inkarnerte ondskap
  2. om guddom: framstå som menneske
    • brukt som adjektiv
      • den inkarnerte Kristus
Artikkelside

inkarnasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra senlatin incarnatio, av latin incarnare; jamfør inkarnere

Betydning og bruk

  1. legemliggjøring, personifisering av en idé eller egenskap
    Eksempel
    • hun står for meg som inkarnasjonen av godhet og kjærlighet
  2. det at en guddom viser seg i form av et menneske eller et dyr
Artikkelside

Nynorskordboka 2 oppslagsord

inkarnere

inkarnera

verb

Opphav

frå latin incarnare, av in- og caro ‘kjøt’; jamfør in-

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han inkarnerer amerikanske kjerneverdiar
    • brukt som adjektiv
      • ho er den ikarnerte vondskapen
  2. om guddom: framstå som menneske
    • brukt som adjektiv
      • den inkarnerte Kristus
Artikkelside

inkarnasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå seinlatin incarnatio, av latin incarnare; jamfør inkarnere

Tyding og bruk

  1. lekamleggjering, personifisering av ein idé eller eigenskap
    Døme
    • han var sjølve inkarnasjonen av hat og djevelskap
  2. det at ein guddom viser seg i form av eit menneske eller eit dyr
Artikkelside