Avansert søk

52 treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt

Betydning og bruk

gress som vokser opp etter den første slåtten;
Eksempel
  • legge håen i silo

 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hár; samme opprinnelse som hai

Betydning og bruk

hai, særlig pigghå

 3

interjeksjon

Opphav

lydord

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke overraskelse, latter eller lignende
Eksempel
  • hei og hå!
  • håhå! Den var god!
  • hå nei, du!

håslått

substantiv hankjønn

Opphav

av (1

Betydning og bruk

  1. det å slå (1;
    det å slå gress som har vokst opp etter den første slåtten;
  2. det som blir høstet ved annen gangs slått

hågjel

substantiv hankjønn

Opphav

av (2; jamfør horngjel

Betydning og bruk

opptil 90 cm lang, gråbrun og spraglete hai;
Galeus melastomus

håkjerring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av (2 og kjerring

Betydning og bruk

storvokst hai med lang levealder som lever i nordlige strøk;
Somniosus microcephalus

hågylling

substantiv hankjønn

Opphav

av (3

Betydning og bruk

håbrann

substantiv hankjønn

Opphav

av (2 og brand

Betydning og bruk

kraftig og livlig hai med tydelige utvekster på haleroten;
Lamna nasus

hotline

substantiv hankjønn

Uttale

håˊtlain

Betydning og bruk

  1. direkte telefonlinje opprettet til bruk i krisesituasjoner
    Eksempel
    • en hotline for de pårørende;
    • en diplomatisk hotline mellom de to landene
  2. særlig kommunikasjonskanal, ofte telefonlinje, hvor en kan tipse om ulovligheter, spørre om råd i ulike saker eller lignende
    Eksempel
    • en hotline hvor du kan rapportere brudd på regelverket;
    • 9000 tips er ringt inn på politiets hotline
  3. direkte kommunikasjonskanal til noen, ofte autoritetspersoner
    Eksempel
    • hun hadde hotline til ordføreren;
    • en hotline til åndene

hotpants

substantiv hankjønn

Uttale

håˊtpænts

Betydning og bruk

svært korte og tettsittende damebukser
Eksempel
  • hun hadde hotpants og høye støvler

Nynorskordboka 32 oppslagsord

 4

verb

Opphav

jamfør håtte

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • hå etter
    hugse, minnast
  • hå seg
    sanse seg, kome til seg sjølv att
  • korkje hå eller høyre
    ikkje sanse nokon ting

 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt

Tyding og bruk

gras som veks opp att etter den vanlege slåtten;
Døme
  • leggje håa i silo

 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hár; same opphav som hai

Tyding og bruk

hai, særleg: pigghå

 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hár

Tyding og bruk

 5

interjeksjon

Opphav

lydord

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje overrasking, lått eller liknande
Døme
  • hei og hå!
  • hå nei, du!
  • håhå! Den var god!

håe 1

håa

verb

Opphav

truleg lydord

Tyding og bruk

  1. guste, blåse litt
  2. fyke, svinse, renne ikring

håe 2

håa

verb

Opphav

av (1

Faste uttrykk

  • håe seg
    vekse til med hå eller gras
    • enga håar seg

håtte

håtta

verb

Opphav

norrønt hátta; delvis innverknad frå (4

Tyding og bruk

  1. Døme
    • håtte noko
  2. Døme
    • håttar du ikkje?

Faste uttrykk

håslått

substantiv hankjønn

Opphav

av (1

Tyding og bruk

  1. det å slå (1;
    det å slå gras som har vakse opp etter den første slåtten;
  2. det som blir hausta når ein slår andre gongen

hålaus

adjektiv

Opphav

jamfør (4

Tyding og bruk