Avansert søk

17 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

hore 2

verb

Opphav

norrønt hóra

Betydning og bruk

drive hor

hor

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hór

Betydning og bruk

seksuelt forhold mellom en gift person og andre enn ektemaken;
seksuelt forhold som strider mot gjeldende moral;
Eksempel
  • drive hor

hore 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt hóra

Betydning og bruk

  1. kvinne som selger seksuelle tjenester;
  2. brukt som skjellsord
    Eksempel
    • din jævla hore!

non

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt nón; av latin nona (hora) ‘niende (time)'

Betydning og bruk

(tid for) måltid på ettermiddagen
Eksempel
  • spise non;
  • spise til nons

km/h

symbol

Opphav

h er forkorting for latin hora, engelsk hour ‘time’

Betydning og bruk

internasjonalt symbol for km/t

horoskop

substantiv intetkjønn

Opphav

av gresk hora ‘time, tid’ og -skop

Betydning og bruk

  1. himmellegemenes stilling over et sted på et bestemt tidspunkt
  2. spådom om en persons personlighet og livsløp på grunnlag av himmellegemene
    Eksempel
    • hun stilte horoskopet mitt ut fra fødested, fødselsdato og klokkeslett;
    • horoskoper er ikke vitenskapelige

år

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt ár; beslektet med gresk horos ‘år’ og hora ‘årstid, time’

Betydning og bruk

  1. tidsrom på tolv måneder som begynner ved nyttår og varer til neste nyttår, borgerlig år, kalenderår;
    Eksempel
    • modellen er ny av året;
    • i begynnelsen av året 2004;
    • til neste år
  2. tidsrom som omtrent svarer til jordklodens omløpstid omkring sola, tidsrom på 365 dager (i skuddår 366 dager);
    jamfør måneår og solår
    Eksempel
    • være to år (gammel);
    • et tre år gammelt barn;
    • gå i sitt 20. år;
    • for noen år siden;
    • gjennom årene;
    • i senere år;
    • tjene 400 000 i året;
    • det er år og dag siden jeg har sett henne
  3. år (1) med tanke på avling, virksomhet eller visse naturfenomen
    Eksempel
    • 1982 ble et middels år for landbruket;
    • firmaet har hatt et godt år

Faste uttrykk

  • i år
    i inneværende år
  • med årene
    etter som årene går, med alderen
  • til års
    (være) eldre, gammel, oppe i årene
  • trekke på årene
    bli eldre, bli gammel
  • år etter år
    i mange år, i årevis
  • år og dag
    (opprinnelig i gammelt rettsspråk om tidsrom på ett år og seks uker) svært lenge
  • år om annet
    • (etter tysk) hvert år
    • et og annet år;
      av og til
  • år ut og år inn
    i mange år
  • året rundt
    hele året

ur 2

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk, samme opprinnelse som latin og, gresk hora ‘tid, time’; beslektet med år

Betydning og bruk

apparat eller mekanisme som viser tiden

siesta

substantiv hankjønn

Opphav

spansk ‘middagstid, middagssøvn’, egentlig ‘sjette time’; av latin sexta (hora)

Betydning og bruk

middagshvil, middagssøvn
Eksempel
  • holde siesta

Nynorskordboka 8 oppslagsord

hore 2

hora

verb

Opphav

norrønt hóra

Tyding og bruk

drive hor

hor

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hór

Tyding og bruk

seksuelt forhold mellom gift person og andre enn ektemaken;
seksuell omgang som er i strid med gjeldande moral;
Døme
  • drive hor

hore 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hóra

Tyding og bruk

  1. kvinne som sel seksuelle tenester;
  2. brukt som skjellsord
    Døme
    • di jævla hore!

non

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt nón; av latin nona (hora), ‘niande (timen)’

Tyding og bruk

(tid for) måltid på ettermiddagen
Døme
  • få non;
  • halde non;
  • kome heim til nons;
  • dei kom etter non

km/h

symbol

Opphav

h er forkorting for latin hora, engelsk hour ‘time’

Tyding og bruk

internasjonalt symbol for km/t

horoskop

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk hora ‘time, tid’ og -skop

Tyding og bruk

  1. stode av himmellekamar over ein stad på eit visst tidspunkt
  2. spådom om personlegdomen og livet til ein person ut ifrå den stoda himmellekamane har
    Døme
    • ho stilte horoskopet mitt ut frå fødestad, fødselsdato og klokkeslett;
    • horoskop er ikkje vitskaplege

ur 4

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, same opphav som gresk og latin hora; samanheng med år (3

Tyding og bruk

apparat eller mekanisme som viser tid på døgnet, av skiftande prinsipp, form og bruk
Døme
  • uret i tårnet;
  • forretning for ur og optikk

siesta

substantiv hankjønn

Opphav

spansk ‘middagstid, -søvn’, eigenleg ‘sjette timen’ av; latin sexta (hora)

Tyding og bruk

matkvild, middagslur
Døme
  • halde siesta