Avansert søk

Nynorskordboka 14 oppslagsord

hjelm

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hjalmr; samanheng med hylje

Tyding og bruk

hovudplagg av hardt materiale som vernar mot hogg, slag, støyt og liknande
Døme
- i mange yrke er det påbode å bruke hjelm;
- soldaten hadde hjelm på seg
hylster;
skolm
kornstakk med tak;
òg om berre taket
åsyn, utsjånad
Døme
- det er ein stygg hjelm over han;
- han har ein hjelm attpå faren – liknar på

tyrhjelm

substantiv hankjønn

Opphav

kanskje omlaga av torhjelm ‘guden Tors hjelm’

Tyding og bruk

høg, giftig plante av soleiefamilien;

Aconitum septentrionale

dukkarhjelm, dykkarhjelm

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hjelm (1) for dykkarar som dekkjer heile hovudet, med ventil til å regulere brukt luft og oppdrift

Døme

dukkarhjelmen er stor og tung

hovudlykt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lykt til å feste på hovudet

Døme

ein gruvearbeidar med hjelm og hovudlykt;
gå tur i mørkeret med hovudlykt

kaskett, kasjett

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk casquette, diminutiv av casque ‘hjelm’

Tyding og bruk

om eldre forhold: hovudplagg med skjerm, ofte brukt som uniformslue

hjelmpryd

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

pryd av fjør og liknande på ein hjelm (1);

hjelmbusk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

prydnad av fjør, hestetagl og liknande på ein hjelm (1)

hakereim

substantiv hokjønn

Opphav

Tyding og bruk

reim til å feste hjelm eller liknande under haka med

verneutstyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme

hjelm og høyrselsvern er viktig verneutstyr for skogsarbeidarar

vernehjelm

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hjelm som skal verne hovudet mot slag og støytar

Side 1 av 2

Resultat per side: