Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 129 oppslagsord

kapittel

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kapituli, kapitulum, av latin capitulum, diminutiv av caput ‘hovud’; jamfør kapitel

Tyding og bruk

  1. del eller avsnitt i bok, rapport eller liknande, ofte med overskrift
    Døme
    • kome til siste kapittel i boka;
    • boka er delt inn i kapittel;
    • ho las dei fem første kapitla
  2. i overført tyding: del av ei utvikling, forhold, livsløp eller liknande
    Døme
    • eit avslutta kapittel i livet
  3. munkane eller prestane i eit kloster eller ei kyrkje;
    styre for ein kyrkjeleg orden

Faste uttrykk

  • eit avslutta/tilbakelagt kapittel
    noko ein har gjort seg ferdig med
    • minna var eit avslutta kapittel;
    • å betale tv-lisens er eit tilbakelagt kapittel
  • eit kapittel for seg
    noko heilt spesielt
    • feiringa var eit kapittel for seg
  • eit mørkt kapittel
    ei vond hending eller sak
    • eit mørkt kapittel i kolonihistoria;
    • sesongen vart eit mørkt kapittel for laget
  • eit sørgjeleg kapittel
    ei tragisk historie frå byrjing til slutt
    • avisa kalla reforma eit sorgens kapittel

nittiårig

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som varer eller har vart i 90 år;
    Døme
    • gjennom eit nittiårig liv;
    • den yngste vinnaren i konkurransens 90-årige historie
  2. som er 90 år gammal;
    Døme
    • ein nittiårig nabo;
    • han lova si 90-årige tante éin ting

mellomalder

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. i europeisk historie: tid mellom antikken og moderne tid, om lag år 500–1500
  2. periode i geologisk tidsrekning (252 til 66 millionar år tilbake i tid) som omfattar periodane trias, jura (2 og krit (3;

Faste uttrykk

  • nordisk mellomalder
    tidsrom frå om lag år 1000 til reformasjonen

mellomalderhistorie

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

historisk framstilling av mellomalderen;
jamfør historie (2)

morosam

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som morar;
    lystig, artig, løyen, lattervekkjande, underhaldande
    Døme
    • ei morosam historie;
    • ei morosam bok;
    • morosame folk;
    • kva er det som er så morosamt med det?
    • det er morosamt å segle;
    • ha det morosamt
  2. Døme
    • det kunne vere morosamt å vite …
  3. Døme
    • det var morosamt å treffe deg!

hop

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hópr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein stor hop med folk var samla der;
    • skilje seg ut frå hopen;
    • den store hopen

Faste uttrykk

  • alle i hop
    alle saman
    • vi gjekk tidleg heim alle i hop
  • i hop
    i saman, i lag
    • sanke noko i hop;
    • sige i hop;
    • koke i hop ei historie;
    • berre så vidt henge i hop;
    • det bar i hop med dei;
    • eige noko i hop;
    • slå seg i hop

i hop

Tyding og bruk

i saman, i lag;
Sjå: hop
Døme
  • sanke noko i hop;
  • sige i hop;
  • koke i hop ei historie;
  • berre så vidt henge i hop;
  • det bar i hop med dei;
  • eige noko i hop;
  • slå seg i hop

norrønlinje, norrønline

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: gymnaslinje med vekt på mellom anna norrønt språk og norsk historie

notidshistorie, nåtidshistorie

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

moderne historie;

noregshistorie

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. historie (2) som særleg gjeld Noreg
    Døme
    • kjende namn i noregshistoria