Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

hissig

adjektiv

Opphav

av tysk hitzig, av Hitze ‘hete’

Betydning og bruk

  1. oppsatt på;
    ivrig
    Eksempel
    • hissig til å arbeide;
    • være hissig på å bli ferdig;
    • myggen ble ennå hissigere;
    • et nytt og hissig virus har slått til
  2. bråsint, oppfarende
    Eksempel
    • være hissig av seg;
    • høre hissige stemmer;
    • han ble hissig og skjelte oss ut;
    • det endte i en hissig debatt
  3. Eksempel
    • en hissig kamp
  4. om sår, byll og lignende: rød og betent

Faste uttrykk

  • hissig på grøten
    ivrig etter å oppnå noe;
    pågående, motivert

opphisselse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å være forarget eller hissig
    Eksempel
    • uro og opphisselse
  2. seksuell lyst
    Eksempel
    • seksuell opphisselse

opphetet, oppheta

adjektiv

Betydning og bruk

  1. med høyere temperatur enn vanlig
    Eksempel
    • kinnene hennes var opphetet av feberen
  2. som er preget av høy aktivitet
    Eksempel
    • opphetet økonomi
  3. hissig, opprørt, i sterk uro
    Eksempel
    • en opphetet diskusjon;
    • i opphetede øyeblikk hadde han sagt så mye

oppfarende

adjektiv

Opphav

av opp og fare (2

Betydning og bruk

bråsint, hissig
Eksempel
  • være hissig og oppfarende av seg

opptrinn

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. hissig oppgjør;
    Eksempel
    • det kom til et pinlig opptrinn mellom dem
  2. eldre betegnelse på del av et skuespill;
  3. loddrett del av trappetrinn;
    til forskjell fra inntrinn

kam

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kambr

Betydning og bruk

  1. redskap med tinder til å rense eller gre noe med
    Eksempel
    • gre håret med kam
  2. rad av tapper eller tenner på hjul eller aksling;
    jamfør kamaksling
  3. rød hudlapp på hodet hos hønsefugler;
    jamfør hanekam (1)
  4. langsgående rand på bein;
    på slakt: midtre ryggstykke
  5. noe som hever seg opp;
    forhøyning

Faste uttrykk

  • rød i kammen
    hissig, sint
  • skjære over én kam
    dømme eller behandle (alle) på samme måte;
    ikke gjøre forskjell på

kolerisk

adjektiv

Opphav

jamfør koleriker

Betydning og bruk

koleriker

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk ‘gallesyk’; jamfør kolera

Betydning og bruk

hissig, oppfarende person

impulskontroll

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kontroll over impulser, lyster og ønsker, ofte de som er sosialt uakseptable
Eksempel
  • han er hissig og har dårlig impulskontroll

rød i kammen

Betydning og bruk

hissig, sint;
Se: kam