Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

substantiv hankjønn eller hunkjønn

retning (1), lei som en kan fastsette ved å se på sola eller andre himmellegemer;

en av de fire hovedretningene på kompasset

verb

fra fransk , opprinnelig ‘bygge (kirke) med fasade mot øst’; jamfør orient

plassere eller vende i en bestemt retning
Eksempel
- husene er orientert nord–sør;
- orientere kartet
i landmåling: tegne inn himmelretningene på kart
sette inn i;
opplyse (2), veilede
Eksempel
- formannen vil orientere medlemmene om saken;
- hun ble orientert om den siste utviklingen
drive med orientering (4);
delta i orienteringsløp

orientere seg
- finne ut hvor en er
  orientere seg ved hjelp av kart og kompass;
  jeg har problem med å orientere meg i storbyen
- finne seg til rette;
  sette seg inn i;
  få oversikt over hovedlinjene
  jeg sliter med å orientere meg i alle arbeidsoppgavene;
  det er enkelt å orientere seg på den nye nettsiden
- vende oppmerksomhet, interesse eller sympati i en bestemt retning
  bedriften orienterer seg mot nye kundegrupper;
  han orienterte seg mot kommunismen