Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 55 oppslagsord

heve, hevje

heva, hevja

verb

Opphav

norrønt hefja, truleg av tysk heben; jamfør dansk hæve

Tyding og bruk

  1. setje høgare;
    lyfte
    Døme
    • heve glaset;
    • heve taktstokken;
    • heve taket;
    • heve blikket
  2. gjere betre;
    styrke, auke
    Døme
    • heve nivået
    • brukt som adjektiv:
      • få ein hevd levestandard
  3. få utbetalt
    Døme
    • heve løn;
    • heve ein sum i banken
  4. gjere slutt på;
    oppheve, annullere, bryte
    Døme
    • heve ein kontrakt;
    • heve trulovinga;
    • heve møtet

Faste uttrykk

  • heve augebryna
    syne skeptisk undring
  • heve seg over
    ikkje bry seg om
    • han hevde seg over folkesnakket
  • heve seg
    stige
    • deigen hever seg;
    • brystet hevde seg;
    • landet har hevt seg etter istida;
    • dei høge toppane hever seg over slettelandet
  • heve stemma
    snakke høgare
  • heve taffelet
    ende måltidet
  • kjenne seg hevd over
    • kjenne seg betre enn
      • han kjende seg hevd over mengda
    • meine at reglar, normer og liknande ikkje gjeld ein sjølv
      • dei kjende seg hevde over lov og styresmakter
  • med hevd hovud
    stolt, sjølvmedviten
  • på tå hev
    • på tærne
      • stå på tå hev
    • i skjerpa, vaken tilstand
      • spelararne var på tå hev frå kampstart
  • vere hevd over
    • vere upåverka av
      • ho er hevd over kritikk;
      • dei er hevde over slike løyer
    • ikkje vere til å ta feil av
      • dette er hevt over all tvil

oppseiing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å seie opp eller heve ei avtale, ein kontrakt eller liknande
Døme
  • fristen for oppseiing er lik for begge partane i eit arbeidsforhold;
  • bankinnskot med tolv månaders oppseiing;
  • oppseiing av tidsskriftet må gjerast skriftleg

heving, hevjing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å heve (1) eller bli hevd
    Døme
    • deigen fekk god heving;
    • heving av ubåten
  2. det å heve (2);
    betring
    Døme
    • heving av pensjonane
  3. det å heve (3);
    utbetaling
  4. det å heve (4);
    oppheving, annulering
    Døme
    • heving av kontrakta

hyve

hyva

verb

Opphav

av hevje

Tyding og bruk

  1. i uttrykk:

Faste uttrykk

  • hyve til
    ta hyven

hevel

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt hefill ‘heisereip’; av heve

Tyding og bruk

handtak, hank (1, hodde (på bytte, kar og liknande)

loppe 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør tysk lüpfen ‘lyfte, heve’

Tyding og bruk

  1. vengelaust parasittinsekt av ordenen Siphonaptera
    Døme
    • lopper og lus
  2. særleg i samansetningar: insekt av ordenen biller; i ord som jordloppe
  3. ting som er til sals på loppemarknad
    Døme
    • samle inn lopper

Faste uttrykk

  • ha lopper i blodet
    vere svært livleg og uroleg

hovel

substantiv hokjønn

Opphav

av norrønt hefja ‘heve’

Tyding og bruk

i veving: tråd eller snor av metall, glas eller bomull brukt til å heve og senke renninga (2 som er tredd gjennom eit auge på midten

klubbe 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt klubba; samanheng med klump og kolv

Tyding og bruk

reiskap med eit sylinderforma hovud på skaft til å slå eller banke med;
jamfør kølle
Døme
  • heve klubba;
  • bli treft av ei klubbe

lette 3

letta

verb

Opphav

norrønt létta; jamfør lett

Tyding og bruk

  1. gjere lettare;
    gjere mindre vanskeleg
    Døme
    • lette ei bør;
    • maskinen vil lette arbeidet ein god del;
    • lette tilgjenget til høgare utdanning
  2. frigjere (frå plager og uro);
    gjere mindre trykkjande, lindre, mildne
    Døme
    • lette trykket i behaldaren;
    • eg skulle gjerne letta sorga for deg;
    • eg kjende meg veldig letta etter at eksamenen var over
  3. Døme
    • bli letta for pengar
  4. lyfte litt;
    heve (seg)
    Døme
    • lette på skapet for å kike under;
    • lette på loket;
    • flyet letta frå rullebana;
    • vi får snart lette på oss og kome oss heim
  5. Døme
    • skodda letta;
    • det lettar opp

Faste uttrykk

  • lette anker
    dra inn anker
  • lette hjartet
    fortelje noko som har tyngt ein, slik at ein får det betre
    • eg treng å få letta hjartet mitt
  • lette samvitet
    vedgå noko som har gjeve ein dårleg samvit, slik at ein får det betre
  • puste letta ut
    kunne slappe av etter at noko vanskeleg eller ubehageleg er overstått eller avverja

nivå

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fransk niveau, av eldre fransk nivel, av latin libella ‘vaterpass’; jamfør libelle (1

Tyding og bruk

  1. høgd til ei vassrett flate;
    Døme
    • golvet i toget bør vere på nivå med plattformene
  2. plassering på ein skala som avspeglar kvalitet, status, utbreiing, storleik eller liknande;
    Døme
    • heve nivået;
    • senke nivået;
    • prestasjonane ligg på eit svært høgt nivå;
    • eit velferdssystem på nivå med det norske;
    • medlemstalet ligg på same nivå som i fjor