Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

helbrede

verb

Betydning og bruk

gjøre frisk igjen;
Eksempel
  • de ble helbredet fra tuberkulose;
  • sykdommen kan helbredes

restituere

verb

Opphav

fra latin ‘stille, gi tilbake’

Betydning og bruk

  1. føre tilbake til, gi (en tilnærmet) opphavlig form;
    Eksempel
    • restituere en gammel tekst
  2. helbrede, gjøre frisk
    • brukt som adjektiv:
      • være restituert etter sykdommen

Faste uttrykk

  • restituere seg
    friskne til
    • kroppen trenger tid på å restituere seg

palliativ 1

substantiv intetkjønn

Opphav

substantivering av palliativ (2

Betydning og bruk

legemiddel som lindrer symptomer uten å helbrede

psykoanalyse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

metode som gjør det mulig å helbrede psykiske lidelser ved at en finner fram til fortrengte komplekser;
system av psykologiske teorier som bygger på erfaringer som er gjort ved hjelp av denne metoden

medikus

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av mederi ‘lege, helbrede’

Betydning og bruk

om eldre forhold: lege (1, 1)

medikament

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin , av medicare ‘helbrede’; jamfør medikus

Betydning og bruk

medisin

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av mederi ‘lege, helbrede’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • studere medisin
  2. Eksempel
    • ta medisin

Faste uttrykk

  • smake sin egen medisin
    bli utsatt for det en har utsatt andre for

lege 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk; jamfør norrønt læknir, læknari, av lækna ‘helbrede’

Betydning og bruk

  1. person med medisinsk embetseksamen som har fått offentlig løyve til å behandle sykdommer
    Eksempel
    • oppsøke lege;
    • sende bud etter legen;
    • en allmennpraktiserende lege
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: person med lignende utdanning og arbeid som en lege (1, 1)

lege 2

verb

Betydning og bruk

gjøre frisk;
helbrede
Eksempel
  • lege en sykdom

Faste uttrykk

  • tiden leger alle sår
    sorg og smerte blir mindre etter som tiden går

behandle

verb

Uttale

behanˊdle

Opphav

fra tysk , opprinnelig ‘håndtere’

Betydning og bruk

  1. benytte en bestemt framgangsmåte for å helbrede noen eller redusere et helseproblem
    Eksempel
    • behandle en pasient;
    • diagnostisere og behandle kreft
  2. sette seg inn i en sak og komme fram til en avgjørelse
    Eksempel
    • behandle et emne;
    • behandle en søknad;
    • Høyesterett har behandlet saken
  3. fare fram mot
    Eksempel
    • behandle andre dårlig;
    • behandle kundene høflig;
    • tenk å behandle folk slik!
  4. Eksempel
    • bordet er behandlet med matt lakk
  5. Eksempel
    • kunne behandle en pc