Avansert søk

20 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

hjemmel, heimel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt heimild, av heimr ‘hjem’, jamfør heimill adjektiv ‘som en har rett til å ha’; av hjem (1

Betydning og bruk

  1. (dokument som gir) lovlig atkomst til eller besittelse av noe
    Eksempel
    • ha hjemmel på noe
  2. rettsgrunnlag, løyve (1, 2)
    Eksempel
    • ha hjemmel for noe;
    • med hjemmel i gjeldende lov
  3. kilde for opplysning;
    bevis for påstand
    Eksempel
    • et gammelt eiendomskart var viktigste hjemmel for saksøkeren

Nynorskordboka 19 oppslagsord

heimel 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt heimild, av heimr ‘heim’, jamfør heimill adjektiv ‘som ein har rett til å ha’; av heim (1

Tyding og bruk

  1. (dokument som gjev) full rett til noko eller lovleg eige av noko
    Døme
    • ha heimel på noko
  2. rettsgrunnlag, løyve (1, 2)
    Døme
    • vedtaket har heimel i § 9;
    • lova gjev heimel for dette
  3. kjelde for opplysning;
    prov for påstand
    Døme
    • eit gammalt diplom var den viktigaste heimelen hans

heimel 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt heimili n, av heimill adjektiv; jamfør heimel (1

Tyding og bruk

  1. heim(stad)
  2. innbu, husbunad

brev

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt bréf; mellomalderlatin breve (scriptum) ‘stutt (skriv)'

Tyding og bruk

  1. skriftleg melding frå ein avsendar til ein mottakar send med posten i konvolutt
    Døme
    • eit handskrive brev;
    • skrive brev til nokon;
    • sende brev til nokon;
    • få brev i posten
  2. skrift som opphavleg var frå ein apostel til ein kyrkjelyd eller einskildperson
    Døme
    • Paulus’ brev til romarane;
    • Paulus’ brev til Titus
  3. skriven melding til kunngjering, stadfesting eller heimel;
    Døme
    • ha brev på noko;
    • få brev på borgarrett

Faste uttrykk

  • ope brev
    brev til ein person eller institusjon som blir offentleggjort i pressa

lovheimel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

heimel (1 etter lova
Døme
  • det finst ikkje lovheimel for oppseiingane

patent 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fransk (lettre) patente ‘ope (brev)'; av latin patere ‘vere open’

Tyding og bruk

  1. einerett til å utnytte ei oppfinning;
    dokument som gjev heimel for slik einerett
    Døme
    • ta patent på noko
  2. patentverna oppfinning
    Døme
    • patentet har tekniske lyte
  3. i overført tyding: lurt påfunn
    Døme
    • det var eit fint patent!
  4. i overført tyding: einerett
    Døme
    • ha patent på sanninga

i kraft av

Tyding og bruk

Sjå: kraft
  1. på grunn av;
    takk vere
    Døme
    • i kraft av kvalitet og kompetanse
  2. med heimel i
    Døme
    • i kraft av lova

kraft 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kraptr, krǫptr; òg innverknad frå tysk

Tyding og bruk

  1. drag eller press på masse (2);
    påverknad som er årsak til endring
    Døme
    • magnetiske krefter
  2. Døme
    • elektrisk kraft
  3. Døme
    • samle krefter;
    • i si fulle kraft
  4. helse (1, 1), det å vere frisk
  5. i overført tyding: drivande, tiltøk, leiande person
    Døme
    • ei lokal kraft i kulturlivet;
    • leiande krefter
  6. Døme
    • sleppe til yngre krefter
  7. (løynd) faktor eller omstende som formar eller påverkar ei sak
    Døme
    • sterke krefter jobbar for å torpedere bruplanane
  8. overnaturleg evne, styrke
    Døme
    • ei hemmeleg kraft;
    • fylt av Guds kraft
  9. i lovmål: rettsverknad
    Døme
    • lov med tilbakeverkande kraft

Faste uttrykk

  • i kraft av
    • på grunn av;
      takk vere
      • i kraft av kvalitet og kompetanse
    • med heimel i
      • i kraft av lova
  • kome til krefter
    få igjen helse eller styrke etter sjukdom, strabasar og liknande
    • ho var på eit rehabiliteringssenter for å kome til krefter igjen
  • setje i kraft
    setje i verk
  • setje ut av kraft
    oppheve
  • tre i kraft
    ta til å gjelde, bli sett i verk

medhald

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å halde med nokon;
Døme
  • gje nokon medhald i noko;
  • få medhald hos grannane

Faste uttrykk

  • i medhald av
    i samsvar med, med heimel i (lova)

i medhald av

Tyding og bruk

i samsvar med, med heimel i (lova);
Sjå: medhald

heimle

heimla

verb

Opphav

norrønt heimila; av heimel (1 og heimel (2

Tyding og bruk

  1. gje heimel (1, 2) for;
    gjere lovleg, sikre
    Døme
    • retten er heimla i § 4;
    • vedtaket er heimla i jordlova
  2. Døme
    • han har no fått heimla garden til seg