Nynorskordboka
heimle
heimla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å heimlaå heimle | heimlar | heimla | har heimla | heiml!heimla!heimle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| heimla + substantiv | heimla + substantiv | den/det heimla + substantiv | heimla + substantiv | heimlande |
Opphav
norrønt heimila; av heimel (1 og heimel (2Tyding og bruk
- gje heimel (1, 2) for;gjere lovleg, sikre
Døme
- retten er heimla i § 4;
- vedtaket er heimla i jordlova
- gje heimel (1, 1) til
Døme
- han har no fått heimla garden til seg