Avansert søk

266 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

heim 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt heimr

Betydning og bruk

mest brukt i sammensetninger: verden

hjem 1

substantiv intetkjønn

heim 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt heimr

Betydning og bruk

  1. bolig som er en persons private oppholdssted;
    fellesskap av mennesker som bor sammen
    Eksempel
    • få sitt eget hjem;
    • skape seg et lunt og trivelig hjem;
    • denne hybelen har vært hjemmet mitt i to år;
    • komme fra et godt hjem
  2. institusjon som er bolig for folk som ikke har et eget hjem (1, 1) eller som ikke kan bo hjemme
    Eksempel
    • de besøkte ofte beboerne på hjemmet

hjem 2, heim 3

adverb

Opphav

norrønt heim

Betydning og bruk

  1. til hjemmet eller hjemstedet
    Eksempel
    • være på tur hjem;
    • når kommer du hjem?
    • følge noen hjem
  2. til hjemlandet
    Eksempel
    • ta hjem varer fra USA;
    • dra hjem til Norge
  3. Eksempel
    • gå hjem til Gud

Faste uttrykk

  • gå hjem
    slå godt an
    • et budskap som går hjem hos velgerne
  • ikke mye å skrive hjem om
    ikke noe å skryte av
  • ta hjem seieren
    vinne

heime 2

verb

Betydning og bruk

søke mål

Faste uttrykk

  • heimende våpen
    (etter engelsk homing weapons) våpen som søker eller styrer seg inn mot målet

pitle seg ...

Betydning og bruk

skynde seg;
Se: pitle
Eksempel
  • pitle seg heim

pitle

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • pitle av gårde

Faste uttrykk

  • pitle seg ...
    skynde seg
    • pitle seg heim

ordfører

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som fører ordet på vegne av en gruppe, for eksempel i en nasjonalforsamling;
  2. øverste tillitsmann i en norsk kommune
    Eksempel
    • ordføreren i Heim kommune

hør 1

substantiv ubøyelig

Opphav

beslektet med horg

Faste uttrykk

  • i hør og heim
    meningsløst;
    bort i veggene
    • et regelverk som var helt bort i hør og heim

i hør og heim

Betydning og bruk

meningsløst;
bort i veggene;
Se: hør
Eksempel
  • et regelverk som var helt bort i hør og heim

Nynorskordboka 257 oppslagsord

heim 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt heimr

Tyding og bruk

  1. bustad som er ein persons private opphaldsstad;
    fellesskap av menneske som bur saman
    Døme
    • få seg ein heim;
    • bu mellombels langt frå heimen;
    • gå frå hus og heim;
    • dei kom frå ein god heim
  2. institusjon som er bustad for folk som ikkje har ein eigen heim (1, 1) eller som ikkje kan bu heime
    Døme
    • ein heim for foreldrelause barn
  3. Døme
    • i denne heimen
  4. rasjonelt grunnlag;
    Døme
    • det er ikkje heim i det

heim 2

adverb

Opphav

norrønt heim

Tyding og bruk

  1. til heimen eller heimstaden
    Døme
    • reise heim;
    • kome heim;
    • bli med nokon heim
  2. til heimlandet
    Døme
    • ta heim varer frå utlandet;
    • reise heim til Noreg
  3. Døme
    • kome heim til Gud

Faste uttrykk

  • gå heim
    slå godt an
    • denne boka vil gå heim hos unge gutar
  • ikkje mykje å skrive heim om
    ikkje noko å skryte av
  • ta heim sigeren
    vinne

heime 3

heima

verb

Tyding og bruk

søkje mål

Faste uttrykk

  • heimande våpen
    (etter engelsk homing weapons) våpen som søkjer og styrer seg inn mot målet

brevdue

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tam due med særleg utvikla evne til å finne heim
Døme
  • bruke brevduer til å sende meldingar

rappe seg

Tyding og bruk

skunde seg;
Sjå: rappe
Døme
  • rappe seg heim

rappe 2

rappa

verb

Opphav

av rapp (5

Faste uttrykk

  • rappe seg
    skunde seg
    • rappe seg heim

longe 2

adverb

Opphav

norrønt lǫngu; eigenleg dativ av lang (2

Tyding og bruk

  1. for lang tid sidan, for lengst
    Døme
    • det skulle longe vore gjort;
    • longe før
  2. Døme
    • er du longe komen heim att?

Faste uttrykk

  • longe sidan
    for lenge sidan

pelle seg ...

Tyding og bruk

med stadadverb: kome seg, ha seg (bort, heim, attende, unna, ut);
Sjå: pelle
Døme
  • pelle seg heim att

pelle

pella

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

same opphav som pele

Faste uttrykk

  • pelle seg ...
    med stadadverb: kome seg, ha seg (bort, heim, attende, unna, ut);
    kare seg
    • pelle seg heim att

pendle

pendla

verb

Tyding og bruk

  1. svinge regelbunde fram og tilbake
    Døme
    • klokkekolven pendla att og fram
  2. reise att og fram mellom to stader, særleg med lang reisetid mellom heim og arbeidsstad
    Døme
    • pendle mellom Førde og Bergen
  3. i overført tyding: vingle (2)
    Døme
    • pendle mellom to standpunkt