Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 211 oppslagsord

hans 1

substantiv hankjønn

Opphav

av hanse

Tyding og bruk

påskjøning, traktering, skjenk som ein sjømann gjev kameratane sine til takk for følgjet på første ferda si

hans 2

substantiv hankjønn

Opphav

av hansel

Tyding og bruk

hans 3

determinativ possessiv

Tyding og bruk

form av han som uttrykkjer possessiv (1
Døme
  • far hans var uroleg for han;
  • det er ikkje hans sak

hanse

hansa

verb

Opphav

av lågtysk hensen ‘betale avgift for å bli oppteken i eit laug’

Tyding og bruk

gje hans (1;
spandere (brennevin) på kameratane om bord på første sjøferda ein gjer

breste 2

bresta

verb

Opphav

norrønt bresta ‘få til å breste’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • isen brast under dei;
    • slepelina mellom bilane brast
  2. bli sprengd av noko som veks fram
    Døme
    • sevja stig og knoppar brest
  3. slå feil;
    svikte
    Døme
    • håpet brast
    • brukt som adjektiv:
      • med brestande evne til å gjennomføre tiltaka
  4. brått og uoverlagd sleppe laus kjensle, reaksjon eller liknande
    Døme
    • breste i gråt;
    • breste i å le
  5. bli så stort kjenslemessig trykk at ein mistar kontroll
    Døme
    • det brast for henne
  6. om auge: brått miste glansen når døden kjem
    Døme
    • auga hans brast
  7. om røyst: brått slutte å bere;
    bli uklår og skurrande
    Døme
    • røysta brast
  8. om ytring: kome brått, kvast og uoverlagt
    Døme
    • «Du er galen!» brast det ut av han
  9. Døme
    • det brest og knett i veggene
  10. om mjølk: skilje seg i ostestoff og myse;
    oste seg

Faste uttrykk

  • det får bere eller breste
    det får gå som det går

oppkok

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør kok (2

Tyding og bruk

  1. det å koke opp;
    lett, kortvarig koking
    Døme
    • gje suppa eit oppkok
  2. framstilling som byggjer på tidlegare arbeid
    Døme
    • førelesingane var berre eit oppkok av læreboka hans

metafysikk

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin, av gresk , opphavleg nemning på det verket av Aristoteles som følgjer etter skriftene hans om fysikk; jamfør meta-

Tyding og bruk

  1. lære om verda i det heile og dei eigenlege årsakene til alt som er
  2. lære om det som er utanfor den fysiske verda og røynslene
  3. livsfjern spekulasjon

mentor

substantiv hankjønn

Uttale

menˊtor, i fleirtal menˊtorar eller mentoˊrar

Opphav

etter gresk Mentor, namnet til Odyssevs’ ven, som var rådgjevar for sonen hans

Tyding og bruk

(eldre og) erfaren person som underviser, rettleier og gjev råd;

meritt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin mereri ‘fortene’

Tyding og bruk

særleg i fleirtal: bedrift, bragd
Døme
  • akademiske merittar;
  • merittane til laget i seriespel;
  • merittane hans på forbrytarbana

penneknekt

substantiv hankjønn

Opphav

etter essay av forfattaren Hans E. Kinck (1865–1926)

Tyding og bruk

person som kjem seg fram ved hjelp av slurvete skriveri og halvsanningar;
brukt skjemtande som nemning for skribent eller journalist