Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
110
oppslagsord
grov
1
I
,
gròv
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
grǫf
;
samanheng
med
grave
(
2
II)
Tyding og bruk
(utgraven) hole,
jordkjellar
, grav, grøft
(naturleg)
grop
(
1
I)
, søkk
Artikkelside
grov
2
II
,
gróv
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gróf
Tyding og bruk
bekk
,
vassfar
Artikkelside
grov
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
storbygd
(
2
II)
,
kraftig
,
tjukk
,
klumpete
;
samansett av store delar
eller
partiklar
Døme
ein stor og grov kar
;
grove lemer
;
grovt tømmer
;
grov tråd, nål
;
grovt skyts
–
sjå
skyts
;
grov sand
;
grovt sandpapir
;
grovt mjøl, salt
–
grovmjøl, grovsalt
;
grovt brød
–
grovbrød
;
grovt ty, stoff, netting, såld
–
med store masker
;
grov røyst
–
djup (og sterk)
;
vere grov i målet
;
grove andletsdrag
–
store og markerte
;
grov hud
–
ru
lite detaljert, unyansert, lite nøyen
Døme
grov vekt, måling
;
grovt skissert, utført
;
hogge noko grovt til
;
i grove trekk, drag
–
i hovuddraga
;
det grøvste
–
det viktigaste, størsteparten
svær, (usømeleg) mykjen
Døme
ta grov betaling
;
ta grovt til seg
;
ha grovt med pengar
;
vere grov til å lyge
;
lyge, skryte grovt
;
tene grovt
alvorleg
grovt tjuveri
;
grov synd, lygn
ukultivert
,
udanna
;
rå
(
5
V)
;
uhøfleg
;
usedeleg, på kanten, dryg
Døme
han er grov (i kjeften)
;
bruke grov kjeft
;
ei grov historie
;
grove skuldingar
;
dette er for grovt
–
går for langt
Faste uttrykk
grov kam
kam med (store og) glisne tenner
grov sjø
store bårer
Artikkelside
grave
2
II
grava
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
grafa
Tyding og bruk
lage fordjuping i jorda
;
hakke, spa, bryte opp
Døme
grave i jorda med spade
;
han grev i jorda med hendene
;
dei grov ei grøft
;
det vart grave kjellar
;
grisen er fæl til å rote og grave
få tak i ved å
grave
(
2
II
, 1)
Døme
grave gull
gravere
Døme
grave inn namn i ringen
leite, undersøkje, få fram
Døme
grave og spørje
;
grave i sakene til andre
;
grave seg i nasen
verkje, gnage, nage (psykisk)
Døme
det er noko som grev han
skrike
(
2
II)
Døme
kråka grev
lage til fisk med å gni han inn med ei særskild krydderblanding og leggje han i press
Døme
grave laks, makrell og sild
brukt som adjektiv
graven laks med sennepssaus
Faste uttrykk
den som grev ei grav for andre, fell sjølv i henne
den som planlegg å skade andre, risikerer å bli offer for desse planane sjølv
grave fram
bruke spade for å få fram noko
grave fram ein stein
finne ved å undersøkje nøye
grave fram nye moment i saka
grave i hop
sanke saman
dei grov i hop pengar
grave ned
lage hol i jorda, leggje noko ned i holet og dekkje med jord
grave ned kablar
grave opp
fjerne jord og ta opp det ein finn
grave opp poteter
trengje ned i og løfte opp jordlag eller liknande
potetopptakaren grev opp jorda
grave seg ned
lage eit holrom som ein kan søkje ly i
grave seg ned i snøen
i overført tyding: bli svært oppteken av
grave seg ned i stoffet
grave si eiga grav
sjølv vere årsak til at ein mislykkast
grave til seg
kare til seg
her gjeld det å grave til seg, utan tanke på andre
grave ut
få fram frå jord eller anna som dekkjer
Osebergskipet vart grave ut i 1904
lage fordjuping, grøft eller liknande ved å fjerne jord
grave ut tomta
;
elva grev ut jorda
Artikkelside
rapping
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
rappe
(
4
IV)
Tyding og bruk
det å dekkje med eit tynt lag
kalkmørtel
Døme
rapping av tømmervegger
grov, ujamn murpuss
Artikkelside
rampete
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ein
ramp
(2)
;
frekk, pøbelaktig, grov
;
uskikkeleg, sjuskete
Døme
ein
rampete
fyr
;
rampete
åtferd
;
vere
rampete
kledd
Artikkelside
plebeiisk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
grov, simpel, ukultivert
Artikkelside
plump
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
plump
(
3
III)
Tyding og bruk
tung, klossete
;
uformeleg
Døme
eit stort og plumpt dyr
grov
(
3
III
, 5)
, taktlaus
Døme
ein plump og rå person
;
plump humor
Artikkelside
munn
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
munnr
,
muðr
Tyding og bruk
leppene og opninga mellom dei
;
munnhole
,
gap
(
2
II)
,
kjeft
(1)
Døme
ha liten munn
;
sove med open munn
;
sleikje seg om munnen
;
snakke med mat i munnen
munn
(1)
som talereiskap
Døme
hald munn!
lese på munnen
;
vere grov i munnen
;
passe munnen sin
;
alle snakka i munnen på kvarandre
;
det ordet vil eg ikkje ta i munnen
;
munnen står ikkje på henne
person som ein livnærer
Døme
ha mange munnar å mette
munnfull
opning
,
munning
;
jamfør
mormunn
Faste uttrykk
bruke munn
skjenne
dei er sinte og bruker munn
gå frå munn til munn
bli fortald frå den eine til den andre
lage munnen etter matsekken
ikkje forbruke meir enn ein har råd til
;
setje tæring etter næring
leggje orda i munnen på nokon
påverke nokon til å svare slik ein ønskjer
lese på munnen
skjøne tale ut frå rørslene på munnen hos den talande
leve frå hand til munn
leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
miste munn og mæle
bli stum
;
ikkje få fram eit ord
slå seg sjølv på munnen
motseie seg sjølv
snakke etter munnen
jatte med
stoppe munnen på
få til å teie
stor i munnen
skrytande, brautande
ho har vore for stor i munnen på folkemøtet
ta bladet frå munnen
snakke rett ut
;
seie klart frå
ta munnen for full
love meir enn ein kan halde
;
ta for sterkt i
ta ordet ut av munnen på
kome nokon i forkjøpet med å seie noko
Artikkelside
overhøvling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
streng irettesetjing
;
grov utskjelling
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 11
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100