Avansert søk

81 treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

geit

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt geit

Betydning og bruk

  1. klauvdyr av slekta Capra, brukt som husdyr til melke- og kjøttproduksjon;
    jamfør tamgeit
    Eksempel
    • holde geiter;
    • klatre som en geit
  2. hunndyr av klauvdyr
  3. bakerste slede i en geitdoning;
    jamfør bukk (1, 5)

nyvle

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med nuv

Betydning og bruk

lite horn på dyr
Eksempel
  • en geit med nyvler

femininum

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap
  1. Eksempel
    • ordet ‘geit’ er femininum
  2. Eksempel
    • femininer og maskuliner

nappaskinn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

skinn av geit eller sau;

kve

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kví

Betydning og bruk

innhegning for husdyr som ku, sau og geit
Eksempel
  • jage sauene inn i kvea

kollete, kollet

adjektiv

Opphav

av koll (1

Betydning og bruk

  1. om terreng: full av koller
    Eksempel
    • et kollete landskap
  2. om dyr: uten horn
    Eksempel
    • en kollete geit

kasjmirgeit

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

geit (1) opprinnelig fra Kasjmir, kjent for svært fin og myk ull;
jamfør kasjmirull

kjee

verb

Betydning og bruk

om geit: få kje (1, 1), føde

kimære

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk khimaira ‘geit’

Betydning og bruk

  1. i gresk mytologi: fabelvesen med løvehode, geitekropp og slangehale
  2. drakelignende dyreskikkelse, særlig brukt som dekorasjon på middelalderkirker
  3. i botanikk: organisme med vevstyper som er genetisk ulike, for eksempel gjennom poding
  4. i overført betydning: fantasifoster, hjernespinn

kille

interjeksjon

Opphav

jamfør norrønt killa ‘ung geit’

Betydning og bruk

lokkeord til geiter
Eksempel
  • kille bukken

Nynorskordboka 49 oppslagsord

geit

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt geit

Tyding og bruk

  1. klauvdyr av slekta Capra, brukt som husdyr til mjølke- og kjøtproduksjon;
    jamfør tamgeit
    Døme
    • drive med geiter;
    • klive som ei geit
  2. hodyr av klauvdyr
  3. tåpeleg eller jålete menneske
  4. bakre slede i geitdoning;
    jamfør bukk (1, 5)

nyvle

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med nuv (1

Tyding og bruk

lite horn på dyr
Døme
  • ei geit med nyvler

mekre

mekra

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

særleg om geit: breke

nappaskinn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skinn av geit eller sau;

lyklegeit

substantiv hokjønn

Opphav

av lykle

Tyding og bruk

geit med lykler

lykle

substantiv hokjønn

Opphav

truleg diminutiv av lokk (2; samanheng med lykel

Tyding og bruk

særleg hos geit: hudtapp som heng ned på kvar side av halsen

kve

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kví

Tyding og bruk

inngjerding for husdyr som ku, sau og geit
Døme
  • jage geitene inn i kvea

kasjmirgeit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

geit (1) opphavleg frå Kashmir, kjend for særs fin og mjuk ull;
jamfør kasjmirull

kjee

kjea

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

om geit: få kje (1, 1), føde

kje 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kið

Tyding og bruk

  1. unge av geit;
  2. kjøt av killing
    Døme
    • grilla kje