Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
23 treff

Bokmålsordboka 23 oppslagsord

geistlig

adjektiv

Uttale

gæiˊstli

Opphav

fra lavtysk eller tysk Geist ‘ånd’

Betydning og bruk

  1. som gjelder trossamfunn eller presteskap
  2. brukt som substantiv: presteviet person
Artikkelside

ornat

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin , av ornare ‘pryde’

Betydning og bruk

geistlig (1) embetsdrakt
Artikkelside

prestestand

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør stand (3

Betydning og bruk

  1. det å være prest;
    geistlig stand
  2. prester til forskjell fra lekfolk eller andre samfunnsklasser
Artikkelside

prelat

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

høytstående geistlig (2)
Artikkelside

kallsfelle

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør felle (2

Betydning og bruk

(geistlig) kollega i samme embete;
Artikkelside

kallsbror

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(geistlig) kollega i samme embete;
Artikkelside

nåde 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt náð ‘fred, vern, nåde’

Betydning og bruk

  1. i religiøst språk: Guds godhet og barmhjertighet
    Eksempel
    • Vårherre, se i nåde til oss!
    • synd og nåde
  2. Eksempel
    • be om nåde;
    • dommeren viste ingen nåde og trakk opp det røde kortet
  3. i jus: senking av eller fritak for straff
    Eksempel
    • hun har søkt om nåde
  4. om eldre eller utenlandske forhold: brukt i tiltale til og omtale av adelig eller geistlig person
    Eksempel
    • Deres nåde

Faste uttrykk

  • av Guds nåde
    usedvanlig begavet;
    gudbenådet
    • en sanger av Guds nåde
  • avskjed i nåde
    avgang etter oppnådd aldersgrense eller etter søknad
    • han fikk avskjed i nåde
  • finne nåde for noens øyne
    bli godtatt av noen
  • la nåde gå for rett
    dømme mildere enn loven krever
  • leve på nåde
    være avhengig av andres velvilje
  • på nåde og unåde
    uten betingelser
  • ta til nåde igjen
    gi tilgivelse og oppreisning
Artikkelside

klerk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt klerkr, gjennom gammelengelsk og lavtysk, fra middelalderlatin clericus, av gresk kleros ‘lodd’, opprinnelig ‘presteskap valgt ved loddkasting’; jamfør kleresi

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: prestevidd person;
    prestemedhjelper som får geistlig opplæring
  2. om eldre forhold: skriver, sekretær hos fyrste
Artikkelside

johannitterorden, johannittorden

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i bestemt form entall: geistlig ridderorden fra korsfarertiden viet til døperen Johannes;
Artikkelside

investitur

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin investitura ‘ikledning’, av latin investire ‘kle’; jamfør investere

Betydning og bruk

om eldre forhold: høytidelig innsetting for eksempel i geistlig embete
Artikkelside

Nynorskordboka 0 oppslagsord

Side 1 av 3