Bokmålsordboka
investitur
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en investitur | investituren | investiturer | investiturene |
Opphav
fra middelalderlatin investitura ‘ikledning’, av latin investire ‘kle’; jamfør investereBetydning og bruk
om eldre forhold: høytidelig innsetting for eksempel i geistlig embete