Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
163 treff

Bokmålsordboka 77 oppslagsord

husnummer

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

nummer på hus i en gate eller vei
Artikkelside

nummer

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin numerus ‘tall, antall’

Betydning og bruk

  1. noe som har den eller den plassen i en rekke;
    (tall som viser) plass i en rekke;
    forkortet nr.
    Eksempel
    • vi bor i samme gate, han i nummer 10, jeg i nummer 14;
    • telefonabonnenter med nummer som ender på 5;
    • bruke nummer 39 i sko;
    • bli nummer tre i en konkurranse;
    • fortsettelse i neste nummer av bladet
  2. kunstnerisk innslag i forestilling eller arrangement
    Eksempel
    • neste nummer på programmet
  3. raskt, tilfeldig samleie

Faste uttrykk

  • et nummer i rekken
    person uten særpreg eller betydning
    • han er bare et nummer i rekken
  • gjøre et nummer av
    blåse noe opp;
    gjøre vesen av
    • det er ikke noe å gjøre et nummer av
  • ta nummer
    kjøpe lodd i et lotteri
  • være nummeret før
    være nære på
    • det var nummeret før brann
Artikkelside

gatenummer

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

husnummer i en gate
Artikkelside

myrde

verb

Opphav

norrønt myrða; av mord

Betydning og bruk

  1. utføre mord;
    drepe med overlegg
    Eksempel
    • myrde med kaldt blod;
    • han ble myrdet på åpen gate
    • brukt som substantiv:
      • den myrdede ble funnet i gangen
  2. i overført betydning: se rasende på
    Eksempel
    • hun myrdet ham med blikket
Artikkelside

mannen i gata

Betydning og bruk

typisk representant for folket;
folk flest;
Se: gate, mann
Artikkelside

kjørebane

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

den delen av en vei eller gate som er beregnet for kjøretøy
Artikkelside

kjøreretning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. retning som kjøretøy kjører i
    Eksempel
    • sitte i kjøreretningen
  2. påbudt retning for trafikk
    Eksempel
    • kjøre mot kjøreretningen i en enveiskjørt gate
Artikkelside

kanton

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra italiensk cantone ‘(gate)hjørne’

Betydning og bruk

administrasjonsområde, særlig i Sveits: delstat
Artikkelside

hålke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av hål

Betydning og bruk

glatt islag, særlig på vei eller gate
Eksempel
  • gli på hålka
Artikkelside

allé, alle

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk aller ‘gå’

Betydning og bruk

gate (1, 1), vei med trær på begge sider;
rekke av trær som markerer en slik vei
Eksempel
  • Bygdøy allé;
  • plante en allé
Artikkelside

Nynorskordboka 86 oppslagsord

passacaglia

substantiv hankjønn

Uttale

pasakalˊja

Opphav

frå italiensk; av spansk pasar ‘gå’ og calle ‘gate’

Tyding og bruk

  1. gammal spansk dans i sakte tempo
  2. komposisjon i langsam tredelt takt over eit kort basstema
Artikkelside

myrde

myrda

verb

Opphav

norrønt myrða; av mord

Tyding og bruk

  1. gjere eit mord;
    drepe med overlegg
    Døme
    • myrde med kaldt blod;
    • han vart myrda på open gate
    • brukt som substantiv:
      • den myrda vart funnen av ein slektning
  2. i overført tyding: sjå rasande på
    Døme
    • ho myrda han med blikket
Artikkelside

hokjønn

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin genus femininum; av ho (2

Tyding og bruk

  1. biologisk kjønn med forplantingsorgan som blir befrukta;
    til skilnad frå hankjønn (1)
    Døme
    • vere av hokjønn;
    • ein katt av hokjønn
  2. grammatisk kategori som ein deler substantiv inn i, og som adjektiv, pronomen og determinativ kan bøyast i;
    til skilnad frå hankjønn (2) og inkjekjønn
    Døme
    • ord av hokjønn;
    • ‘bygd’ og ‘gate’ er hokjønn
Artikkelside

like 4

adverb

Opphav

norrønt líka; jamfør lik (3

Tyding og bruk

  1. i same mon, like mykje
    Døme
    • dei er like gamle;
    • ho er like stor som eg;
    • gje begge barna like mykje;
    • ho vart like glad som eg;
    • du kan like godt gje opp med ein gong
  2. tett, rett, nær
    Døme
    • det var like før bomba sprang;
    • like etter kom gutane;
    • like framfor inngangen
  3. fullt ut, fullstendig, aldeles;
    Døme
    • sove like til klokka ni;
    • fare like til byen;
    • køyre like fram til hytta
  4. direkte, rett
    Døme
    • gå like heim

Faste uttrykk

  • like fram
    • utan avbrot heilt til (eit endepunkt)
      • frå krigen og like fram til i dag;
      • dei gjekk like fram mot stupet
    • rett og slett, beint fram;
      likefram (3)
      • han spurde meg like fram kva eg meinte
  • like fullt
    kor som er;
    likevel, enda
    • konklusjonen er like fullt krystallklar;
    • dei ville ikkje, men like fullt reiste dei
  • like glad
    • glad i same mon som
      • ho vart like glad som eg
    • utan engasjement eller interesse;
      likeglad
      • eg var blitt like glad med korleis det skulle ende
  • like sæl
    • nøgd i same grad
      • han var like sæl uansett korleis resultatet vart
    • utan engasjement eller interesse;
      likesæl, likeglad
  • like ved
    i nærleiken
    • ho parkerte i ei gate like ved
  • vere like klok
    skjøne like lite som før (etter eit svar, ei forklaring eller liknande)
    • etter å ha kika på kartet var dei like kloke
  • vere like langt
    vere tilbake til utgangspunktet
    • da er vi like langt
Artikkelside

like ved

Tyding og bruk

i nærleiken;
Sjå: like
Døme
  • ho parkerte i ei gate like ved
Artikkelside

mannen i gata

Tyding og bruk

typisk representant for folket;
folk flest;
Sjå: gate, mann
Artikkelside

korttidsparkering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

parkering som er lov i eit avgrensa tidsrom
Døme
  • gate der berre korttidsparkering er tillate
Artikkelside

køyrebane

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

den delen av ein veg eller ei gate som er laga for køyretøy
Artikkelside

køyreretning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. retning som køyretøy køyrer i
    Døme
    • sitje i køyreretninga
  2. påboden retning for ferdsel
    Døme
    • køyre mot køyreretninga i ei einvegskøyrd gate
Artikkelside

kanton

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå italiensk cantone ‘(gate)hjørne’

Tyding og bruk

administrasjnsområde, særleg i Sveits: delstat
Artikkelside
Side 2 av 9