Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

furie

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

romersk hevngudinne;
jamfør erinnye
rasende, skjellende kvinne

Artikkelside

megære

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter navnet Megaira, en av hevngudinnene i gresk mytologi

Betydning og bruk

rasende kvinne;

furie (2)

Artikkelside

furioso

adverb

Opphav

italiensk, av latin ‘rasende’; beslektet med furie

Betydning og bruk

i musikk vilt, lidenskapelig

Artikkelside

erinnye

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk

Betydning og bruk

i gresk mytologi: hevngudinne;

jamfør furie

Artikkelside

Nynorskordboka 5 oppslagsord

furie

substantiv hokjønn

Opphav

frå latin; samanheng med furioso

Tyding og bruk

romersk hemngudinne;
jamfør erinnye
rasande, skjellande kvinne

Artikkelside

megære

substantiv hokjønn

Opphav

etter namnet Megaira, ei av hemngudinnene i gresk mytologi

Tyding og bruk

rasande kvinne;

furie (2)

Artikkelside

furore

substantiv hankjønn

Opphav

italiensk av, latin furor ‘raseri’; samanheng med furie

Tyding og bruk

stormande fagning;

stor lykke, suksess;

oppsikt, åtgaum

Døme

ho vekte, gjorde furore som songstjerne

Artikkelside

furioso

adverb

Opphav

italiensk, frå latin ‘rasande’; samanheng med furie

Tyding og bruk

i musikk: vilt, lidenskapeleg

Artikkelside

erinnye

substantiv hokjønn

Opphav

frå gresk

Tyding og bruk

i gresk mytologi: hemngudinne;

jamfør furie

Artikkelside