Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
6
oppslagsord
fure
2
II
fura
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
fúrast
‘slitast’
Tyding og bruk
gnike
,
skubbe
;
skuve
Døme
fure av borken
;
la det fure
–
la det skure
sende (noko) fort
;
fare fort
Døme
fure i hop noko
;
kome furande
ake
Døme
fure på kjelke
Artikkelside
furu
,
fure
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fura
Tyding og bruk
(slekt av) bartre i furufamilien
;
Pinus
Døme
ei stor
furu
kollektivt
:
furua står tett
materiale av furu (1)
Døme
eit bord i
eller
av
fure
Artikkelside
hjernehalvdel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kvar av storhjernens to symmetriske halvdelar, som er skilde av ei fure
Artikkelside
furer
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
fureˊr
Opphav
frå
fransk
opphavleg
‘person som skal furasjere’
Tyding og bruk
i Noreg før 1930: nest lågaste
offisersgrad
for underoffiserar
Artikkelside
fur
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
fure
(
2
II)
Tyding og bruk
fart
,
hast
Artikkelside
al
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
aðal
‘hått’
;
same opphav som
adel
Tyding og bruk
kjernen
eller
det beste av noko
kjerneved (av fure)
Artikkelside