Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

fullmektig

substantiv hankjønn

Opphav

substantivisk av foreldet adjektiv ‘som har fullmakt’

Betydning og bruk

  1. person som har fullmakt
  2. funksjonær i offentlig eller privat tjeneste
    Eksempel
    • dommerfullmektig
Artikkelside

prokurist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som har prokura;
Artikkelside

ombudsmann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt umboðsmaðr ‘fullmektig’

Betydning og bruk

mann (eller person) i et ombud (1)
Artikkelside

kommissær

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin, av latin committere; se komité

Betydning og bruk

  1. person med offentlig fullmakt;
  2. i Sovjetunionen fram til 1942: partipolitisk embetsmann med kontrollfunksjon;
Artikkelside

advokatfullmektig

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

jurist som er ansatt hos en advokat (1);
Artikkelside