Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 160 oppslagsord

fugl

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fugl

Betydning og bruk

  1. virveldyr med to bein, fjær og vinger, som legger egg
    Eksempel
    • legge ut mat til fuglene;
    • ha en fugl som kjæledyr;
    • kjenne seg fri som fuglen
  2. kjøtt av fugl (1)
    Eksempel
    • spise fugl til middag
  3. Eksempel
    • han er en ensom fugl

Faste uttrykk

  • fremmed fugl
    noe eller noen som føler seg eller oppleves fremmed i et miljø
  • fuglen er fløyet
    vedkommende er forduftet
  • løse fugler
    uteliggere, gatepiker, prostituerte
  • smake av fugl
    holde et høyt nivå;
    love bra
    • en skåring det smaker fugl av
  • verken fugl eller fisk
    verken det ene eller det andre
  • én fugl i hånden er bedre enn ti på taket
    det lille og sikre en allerede har, er mer verdt enn alt en håper eller tror en kan få

bruse

verb

Opphav

av lavtysk brusen, lydord

Betydning og bruk

  1. suse sterkt;
    syde, skumme
    Eksempel
    • bekken bruser;
    • kjenne at det bruser i blodet
  2. bre seg i stor fylde
    Eksempel
    • håret bruste om skuldrene hennes

Faste uttrykk

  • bruse med fjærene
    • om fugl: reise fjærene
      • påfuglen bruste med fjærene
    • om person: gjøre seg viktig, vise seg
  • bruse opp
    om person: fare opp i sinne

bruse med fjærene

Betydning og bruk

Se: bruse
  1. om fugl: reise fjærene
    Eksempel
    • påfuglen bruste med fjærene
  2. om person: gjøre seg viktig, vise seg

plukke

verb

Opphav

norrønt plokka; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. brekke eller rykke løs (særlig del av plante);
    samle, sanke
    Eksempel
    • plukke blomster;
    • de plukker blåbær;
    • de plukket epler;
    • plukke poeng
  2. rive, nappe;
    Eksempel
    • plukke øyebrynene;
    • plukke fjærene av en fugl
  3. fingre, pirke, pille (3, 1)
    Eksempel
    • sitte og plukke på noe

Faste uttrykk

  • ha en høne å plukke med noen
    ha et uoppgjort forhold til et annet menneske, ha noe å bebreide noen for
  • plukke av
    venne av med
    • de plukket av ham unotene
  • plukke opp
    • ta opp noe (med hendene)
      • de plukker opp legoklossene
    • ta med seg (i kjøretøy eller båt)
      • plukke opp passasjerer
    • lære seg;
      ta til seg
      • være flink til å plukke opp nye ideer
  • plukke ut
    velge ut

dykker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person med dykking som yrke eller hobby
    Eksempel
    • en dykker undersøkte havbunnen;
    • fem dykkere deltok i søket
  2. fugl som kan dykke
    Eksempel
    • flere av våre dykkere ses langs norskekysten om vinteren

luft

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk luft; samme opprinnelse som loft og lukt (1

Betydning og bruk

  1. gassblanding som utgjør atmosfæren rundt jorda
    Eksempel
    • ren luft;
    • fuktig luft;
    • varm luft;
    • trekke frisk luft;
    • slangen er fylt med luft
  2. i bestemt form: atmosfæren rundt jorda;
    åpent rom mellom gulv og tak eller over en viss plass;
    Eksempel
    • kaste ballen opp i lufta;
    • sprenge noe i lufta
  3. åndelig atmosfære, stemning
    Eksempel
    • forventning i lufta;
    • spenning i lufta

Faste uttrykk

  • behandle som luft
    overse en person med vilje
  • et slag i lufta
    noe en gjør som er helt uten virkning
  • få luft under vingene
    • om fugl: komme så høyt at vingene bærer
    • i overført betydning: få utfolde seg fritt
  • gi luft
    gi uttrykk, utløp for følelser, holdninger og lignende
    • gi følelsene sine luft
  • gripe ut av lufta
    påstå noe en ikke har grunnlag for
    • påstanden var ikke grepet ut av lufta
  • gå på lufta
    bli sendt, kringkastet
  • henge i løse lufta
    mangle tilknytning eller feste
  • ligge i lufta
    (om hendelse) være ventende, være underforstått
    • det ligger noe i lufta
  • se ut i lufta
    ikke feste blikket på noe bestemt
  • springe i lufta
    eksplodere
  • være luft for noen
    bli fullstendig oversett
    • han er bare luft for henne

få luft under vingene

Betydning og bruk

Se: luft
  1. om fugl: komme så høyt at vingene bærer
  2. i overført betydning: få utfolde seg fritt

ornitolog

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk , av ornis ‘fugl’ og -log

Betydning og bruk

person som har ornitologi som fag;
person som forsker på eller har god kjennskap til fugler

orrfugl

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

relativt stor fugl i fasanfamilien som har paringslek;
Lyrurus tetrix;
jamfør orrhane og orrhøne

ottefugl

substantiv hankjønn

Opphav

av otte (1

Betydning og bruk

  1. fugl som synger i otta (1
  2. person som står tidlig opp;