Avansert søk

Vanleg søk

Nynorskordboka 1464 oppslagsord

fram

adverb

Opphav

norrønt fram(m) av adjektivet framr ‘god, gjæv’; jamfør fremre og fremst

Tyding og bruk

i den leia ein ser eller fer;
framover, mot eit visst mål, ofte med overført tyding
Døme
- fare fram;
- ture fram;
- kome seg fram i verda;
- sjå noko fram for seg;
- prøve seg fram;
- gå fram til husa
utover i tida;
vidare, lenger
Døme
- fram gjennom tidene;
- lenger fram på våren;
- fram mot jul;
- når det lid fram i veka
til endes, til målet
Døme
- det er langt fram enno;
- nå fram;
- kome fram;
- kjempe fram ei sak;
- hjelpe nokon fram i livet;
- bere fram eit foster;
- avle fram paprika
til syne, ut i dagen, ut, til stades
Døme
- bryte fram;
- gro fram;
- piple fram;
- finne fram noko frå skapet;
- by fram mat;
- stige fram;
- vise seg fram;
- lokke fram noko eller nokon;
- leggje fram ei sak;
- seie fram ei helsing;
- stotre fram eit ord;
- tydinga går fram av samanhengen;
- sanninga skal fram
framme
Døme
- lenger fram i kupeen

Faste uttrykk

att og fram
- i rørsle mellom to punkt;
  fram og tilbake (1)
  gå att og fram på vegen
- om og men
  det var mykje att og fram før dei bestemte seg
beint fram
- nett som det er framstilt
  stave eit ord beint fram;
  ei keisam historie om ein les ho beint fram
- ikkje vanskeleg;
  problemfri;
  lett (2);
  beintfram (2)
  vegen ut av dette uføret er ikkje enkel og beint fram
- utan atterhald;
  med reine ord;
  beintfram (3)
  seie si meining beint fram
- rett og slett;
  verkeleg (3), sanneleg
  dette er beint fram trist;
  ho er beint fram ikkje til å stogge;
  eg tykkjer beint fram at …
fram og tilbake
- i rørsle mellom to punkt;
  att og fram (1)
  fram og tilbake i tid;
  bilane køyrer fram og tilbake
- for og imot
  eg har tenkt mykje fram og tilbake på kva eg skal gjere
få/ha fram
gjere kjent;
understreke
få fram kva ein meiner;
ho vil ha fram alle sider ved saka
halde fram
- gå vidare, føre vidare, ikkje slutte
- hevde (1, 2)
  han heldt fram at han hadde vunne saka
sjå fram til
gle seg til, vente på noko
ho ser fram til å samarbeide med dei
stå fram
vise seg, tre fram
han stod fram som ein angrande syndar

Artikkelside

reprodusere seg

Tyding og bruk

avle fram nye generasjonar;

Sjå: reprodusere

Døme

alt liv kan reprodusere seg

Artikkelside

reprodusere

reprodusera

verb

Opphav

av re- og produsere

Tyding og bruk

skape på nytt;
formeire
Døme
- den nye eigenskapen vart reprodusert i dotterceller;
- bakteriane reproduserer snøgt
lage (nøyaktig) avtrykk av;
mangfalde
Døme
- teikninga vart reprodusert i eit tidsskrift

Faste uttrykk

reprodusere seg
avle fram nye generasjonar
alt liv kan reprodusere seg

Artikkelside

retinere

retinera

verb

Tyding og bruk

halde tilbake

Faste uttrykk

retinert tann
tann som er hindra i å kome fram

Artikkelside

resonnere

resonnera

verb

Opphav

gjennom fransk; frå latin, av ratio ‘fornuft’

Tyding og bruk

tenkje over

Døme

resonnere seg fram til noko

brukt som adjektiv:
- skrive i ein resonnerande stil

Artikkelside

resitere

resitera

verb

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

lese opp, seie fram;

deklamere (1)

Artikkelside

leggje, legge

leggja, legga

verb

Opphav

norrønt leggja; av liggje

Tyding og bruk

få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
Døme
- leggje duk på bordet;
- leggje barna til faste tider;
- han legg handa mot armlenet
setje frå seg;
plassere i ein viss orden
Døme
- leggje bandasje på såret;
- leggje kabal;
- høna legg egg kvar dag;
- ho legg armen rundt barnet
dekkje, kle
Døme
- leggje fliser på badet
forme ut, byggje, lage
Døme
- leggje veg gjennom dalen;
- leggje grunnen til eit internasjonalt samarbeid;
- dei legg planar;
- leggje vin
ta vegen, fare;
styre, stemne
Døme
- leggje av stad;
- leggje på sprang;
- skipet legg frå kai
fastsetje, påleggje
Døme
- leggje skatt på utbytte;
- dei legg press på styresmaktene
bruke, ofre
Døme
- dei legg arbeid på å få dei unge med

Faste uttrykk

leggje an på nokon
streve for å få nokon til kjærast
leggje av
- halde att;
  spare
  legg av eit brød til meg!
- kvitte seg med
  leggje av uvanane
leggje bak seg
- forlate, passere
  leggje fleire mil bak seg;
  leggje fjella bak seg
- gjere seg ferdig med
  prøve å leggje det vonde bak seg;
  dei har lagt den bitre konflikten bak seg
leggje etter seg noko
late etter seg noko
dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
leggje fram
presentere
regjeringa la fram ei utgreiing
leggje frå seg
- setje bort;
  plassere
  dei la frå seg reiskapen
- bli ferdig med;
  gløyme
  leggje frå seg gamle fordommar
leggje i seg
ete mykje
leggje i veg
fare av stad
han legg i veg over jordet
leggje imot
- kome med innvendingar
  det var ikkje råd å leggje imot
- gje til gjengjeld
leggje inn eit godt ord for
gå god for
leggje inn årene
slutte med ei verksemd;
leggje opp (1)
leggje inn
- setje inn;
  installere (1)
  leggje inn alarm i huset
- plassere i eller innanfor noko
  han la inn snus;
  ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet;
  dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
- gje beskjed om;
  melde
  han la inn bod på eit hus
leggje i
oppfatte, forstå
kva legg du i det ordet?
leggje merke til
bli merksam på;
anse, akte, observere
du legg merke til så mange ting;
ein detalj som er verd å leggje merke til
leggje ned
- få til å liggje nede;
  plassere
  leggje ned ein krans;
  leggje ned ein kabel
- gje opp, slutte med
  leggje ned skulen;
  dei la ned drifta
- hermetisere
  leggje ned frukt
- setje fram, hevde
  leggje ned veto;
  aktor la ned påstand om ti års fengsel
- utføre, gjere
  leggje ned arbeid;
  dei legg ned ein stor innsats
leggje om
endre
leggje om kursen;
leggje om til vinterdekk
leggje opp til
gjere opptak til;
byrje med;
planleggje
dei legg opp til ei omgjering av næringa
leggje opp
- særleg i idrett: slutte
  han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
- lage masker når ein strikkar eller heklar
  ho la opp masker til ein genser
leggje på seg
bli tjukkare
ho er redd for å leggje på seg
leggje på
gjere større;
auke
leggje på prisane
leggje saman
addere
leggje seg borti
blande seg (utidig) inn i
dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile
leggje seg etter
- prøve å få tak i
  han legg seg etter kvinnfolka
- prøve å lære seg
  dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
leggje seg flat
vedgå ein feil
det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
leggje seg imellom
gå imellom, få ende på ein strid;
mekle
leggje seg oppi
bli med i, blande seg borti
han legg seg oppi mykje
leggje seg opp
samle på, spare
leggje seg opp pengar
leggje seg på minne
setje seg føre å hugse noko
leggje seg til
- bli liggjande til sengs
- skaffe seg
  leggje seg til uvanar
leggje seg ut med
kome i strid med
leggje seg
- innta ei liggjande stilling;
  gå til sengs
  leggje seg for å sove;
  ho legg seg sjuk i fire dagar;
  leggje seg inn på sjukehus;
  hunden la seg på golvet
- bli liggjande
  isen legg seg på fjorden;
  snøen har lagt seg på vegane;
  wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
- stilne, spakne
  applausen legg seg;
  stormen la seg
leggje til grunn
ha som utgangspunkt eller føresetnad
leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
leggje til rette/rettes
rydde, ordne;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
leggje til
plusse på, føye til
leggje under seg
eigne til seg, ta makt over
leggje ut om
greie ut, forklare (i det vide og breie)
ho måtte leggje ut om røynslene sine
leggje ut
- starte ei reise
  leggje ut på ein ekspedisjon;
  dei spurde om vêret før dei la ut
- betale for
  eg kan leggje ut for deg
- setje ut;
  plassere
  leggje ut mat til måkene
- gjere tilgjengeleg
  leggje ut billettar for sal;
  avisa legg ut nyhende på internett
leggje ved
la liggje saman med noko anna;
jamfør vedlegg
til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
leggje vegen om
fare innom
han la vegen om grannegarden
leggje vekt på
la (noko) telje sterkt
ho legg vekt på erfaring
leggje vinn på
leggje arbeid på, gjere seg føre med

Artikkelside

diskurs

substantiv hankjønn

Opphav

av latin discurrere ‘å springe att og fram’

Tyding og bruk

samtale, drøfting
Døme
- i den offentlege diskursen;
- han hadde ein filologisk diskurs med ein elev
i språkvitskap: språkleg eining som er større enn ei setning
samanhengande rekkje med utsegn, idéar, definisjonar og liknande innanfor eit bestemt område
Døme
- fri og open teologisk diskurs;
- den rasjonelle diskursen stoppar her

Artikkelside

brotflate, brottflate

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

flate som kjem fram der noko er brote

Artikkelside

brydde

brydda

verb

Opphav

norrønt brydda; samanheng med brodd

Tyding og bruk

gro fram;

brodde (2), spire

Døme

åkeren brydder

Artikkelside

Side 1 av 147

Resultat per side: