Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 49 oppslagsord

frakte

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • varene blir fraktet med båt;
    • bussen frakter folk til og fra byen;
    • slam fraktes med elva
  2. leie skip til frakt

losbåt

substantiv hankjønn

Opphav

av los (1

Betydning og bruk

fartøy brukt til å frakte loser til og fra skip i sjøen

pulk

substantiv hankjønn

Opphav

fra samisk

Betydning og bruk

  1. båtformet slede til kjørerein
    Eksempel
    • kjøre med rein og pulk
  2. delvis lukket (plast)slede til å frakte småbarn eller bagasje i på skitur
    Eksempel
    • soldatene trakk alt utstyret sitt i pulk

nett 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt net, opprinnelig ‘noe som er knyttet’; beslektet med not (1

Betydning og bruk

  1. flettverk av snorer, tråder eller lignende
    Eksempel
    • sette ballen i nettet
  2. Eksempel
    • ta fisk på nett
  3. myk veske til å frakte noe i
  4. i overført betydning: felle (1, 3)
    Eksempel
    • nettet snørte seg sammen om den mistenkte;
    • han viklet seg inn i et nett av selvmotsigelser
  5. system av forbindelseslinjer
    Eksempel
    • bygge opp et nett av forhandlere
  6. Eksempel
    • søke informasjon på nettet

forsyningstjeneste

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. virksomhet (2) som skaffer og leverer utstyr til en annen bransje
    Eksempel
    • forsyningstjeneste til oljeindustrien
  2. i militærspråk: all virksomhet for å skaffe og frakte personell og utstyr som Forsvaret trenger til rett tid og sted
    Eksempel
    • flyene er viktige i Forsvarets forsyningstjeneste

lastepall

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

pall (4) til å lagre eller frakte last på

oboskip

substantiv intetkjønn

Opphav

førsteleddet av engelsk OBO, forkorting for ore/bulk/oil ‘malm, bulk, olje’

Betydning og bruk

skip som alternativt kan frakte olje, bulk eller malm

løypestreng

substantiv hankjønn

Opphav

av løype (4

Betydning og bruk

ståltråd eller kabel som henger i fritt fall (for eksempel i en li) mellom et øvre og et nedre feste, og som blir brukt til å frakte høy, ved eller lignende

kløvje

verb

Opphav

norrønt klyfja, av kljúfa ‘kløyve’

Betydning og bruk

  1. legge kløv (1 på hest eller annet kløvdyr
  2. frakte med kløv (1

kjøre

verb

Opphav

norrønt keyra

Betydning og bruk

  1. styre kjøretøy, maskin eller lignende
    Eksempel
    • lære å kjøre bil;
    • kjøre gravemaskin;
    • kjøre hundespann;
    • kjøre utfor veien
  2. frakte eller skysse med et kjøretøy
    Eksempel
    • kjøre tømmer;
    • kan du kjøre meg hjem?
  3. om kjøretøy: være i fart;
    Eksempel
    • bussen kjører hver dag
  4. reise eller forflytte seg med et kjøretøy
    Eksempel
    • kjøre forbi;
    • kjøre med toget;
    • skal vi kjøre eller gå?
    • vi kjørte ti mil den dagen
  5. holde i gang;
    Eksempel
    • smelteverket kjører tre skift;
    • kjøre på for fullt
  6. sette i gang;
    Eksempel
    • kjøre en film;
    • operativsystemet gjør det mulig å kjøre programmer på maskinen;
    • de kjører forestillingen annenhver uke
  7. Eksempel
    • kjøre slalåm;
    • kjøre på rattkjelke
  8. Eksempel
    • kjøre kniven i noe;
    • kjøre noe fast
  9. Eksempel
    • kjøre noen på hodet ut

Faste uttrykk

  • kjøre hardt
    • presse en motor opp i høy ytelse
    • drive noen hardt;
      oppdra
  • kjøre i seg
    sluke mat eller drikke
  • kjøre inn
    • ta i bruk noe nytt og få det til å fungere;
      jamfør innkjøring (3)
      • kjøre inn den nye bilen
    • hente inn et forsprang;
      nå igjen
      • hun kjørte inn en annen skiløper i utforkjøringen;
      • kjøre inn igjen en forsinkelse
  • kjøre noe i grøfta
    ødelegge noe;
    vanstyre
    • de kjørte bedriften i grøfta
  • kjøre opp
    • gjøre vei kjørbar;
      brøyte
      • de kjørte opp veien før påske
    • ta sertifikat
  • kjøre over
  • kjøre seg fast
    bli stående, ikke komme lenger;
    komme opp i store vanskeligheter
  • komme ut å kjøre
    komme ut i vansker