Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 124 oppslagsord

fot 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fótr

Betydning og bruk

  1. nederste del av ganglem;
    Eksempel
    • fryse på føttene;
    • få et brudd i foten;
    • hun vrikket foten;
    • jeg setter ikke min fot der i huset mer
  2. del av strømpe eller sokk som dekker foten (1
    Eksempel
    • strikke foten i glattstrikk
  3. fotefar som jakthund kan følge ved å lukte
    Eksempel
    • hunden finner foten;
    • følge foten
  4. nederste del av noe;
    Eksempel
    • ved foten av fjellet;
    • foten på vasen
  5. rytmisk enhet i verselinje;
    jamfør versefot

Faste uttrykk

  • for fote
    uten å skåne noe eller noen
    • regnskogen blir hogd ned for fote
  • få en fot innenfor
    få innpass (et sted)
  • få fast fot
    få fotfeste, innpass
    • han har fått fast fot i landet
  • få føtter å gå på
    gå unna
    • pengene fikk føtter å gå på
  • få kalde føtter
    bli redd følgene av noe
    • de fikk kalde føtter og avbrøt aksjonen
  • ikke vite hvilken fot en skal stå på
    ikke vite hva en skal gjøre
  • kaste seg for noens føtter
    uttrykke overgivelse, underordning
  • legge noe/noen for sine føtter
    erobre noe eller noen
    • koret legger alle for sine føtter
  • lett på foten
    som går lett;
    rask
  • leve på stor fot
    leve flott;
    ha et stort forbruk
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillende tilstand
    • få noe på fote;
    • hjelpe noen på fote;
    • komme seg på fote igjen
  • på like fot
    på like vilkår
  • på stående fot
    straks, i farten
  • sette foten i bakken
    ta en pause for å tenke seg om
    • de bør sette foten i bakken og finne ut hva de egentlig vil
  • sette ned foten
    sette en stopper for;
    si stopp
    • barna er interessert, men de voksne setter ned foten
  • sitte ved noens føtter
    (etter Apg 22,3) være sammen med noen en ser på som veileder eller lærer
  • skyte seg selv i foten
    begå en feil som skader en selv
  • som fot i hose
    enkelt, rett fram
  • stemme med føttene
    vise sin oppfatning ved å forlate et sted
    • de kan stemme med føttene og flytte til andre kommuner
  • stå på god fot med
    ha et godt forhold til
  • stå på like fot med
    være jevnbyrdig med, behandles på samme måte som
  • til fots
    gående

fot 2

substantiv hankjønn

Opphav

‘lengden av en mannsfot’; samme opprinnelse som fot (1

Betydning og bruk

lengdemål
Eksempel
  • en britisk fot = tolv tommer = 30,48 cm

fote

verb

Opphav

av fot

Faste uttrykk

  • fote seg
    finne fotfeste, greie å stå

pronere

verb

Betydning og bruk

  1. vri fot eller hånd innover
  2. lande på innsiden av foten når en løper

pronasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin pronus ‘som heller forover’

Betydning og bruk

det å pronere, innovervridning av fot eller hånd;
motsatt supinasjon

podagra

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk, av pous ‘fot’ og agra ‘grep, jakt’

Betydning og bruk

smertefull gikt i fotleddene, særlig i stortåa

longs

substantiv hankjønn

Opphav

norsk nydannelse av engelsk long ‘lang’

Betydning og bruk

  1. tykk strømpebukse til vinterbruk, ofte uten fot
  2. tynn strømpebukse for damer

lotusstilling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter sanskrit

Betydning og bruk

meditasjonsstilling der en sitter med beina foldet slik at venstre fot hviler på høyre lår og høyre for på venstre lår

pedal

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av pes ‘fot’

Betydning og bruk

plate eller kloss til å presse ned med foten for å overføre kraft, utløse mekanisme eller lignende, for eksempel i bil, på sykkel eller orgel

pedometer

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av pes ‘fot’ og -meter

Betydning og bruk