Bokmålsordboka
pronere
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å pronere | pronerer | pronerte | har pronert | proner! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
pronert + substantiv | pronert + substantiv | den/det pronerte + substantiv | pronerte + substantiv | pronerende |
Betydning og bruk
- vri fot eller hånd innover
- lande på innsiden av foten når en løper