Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 1163 oppslagsord

form

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt form; frå latin

Tyding og bruk

  1. ytre avgrensing av ein ting;
    Døme
    • rund form;
    • forma på bordet;
    • ha form som ein sylinder
  2. måte eit ord kan opptre på, særleg med omsyn til bøying, uttale og skrivemåte;
    utsjånad til eller variant av eit ord
    Døme
    • ubunden form eintal;
    • skrive bokmål med radikale former
  3. måte som noko finst, ovrar seg eller er sett saman på;
    type, art, variant
    Døme
    • stoffet finst i både fast og flytande form;
    • varme er ei form for energi;
    • ymse former for misbruk;
    • skilnaden på form og innhald
  4. rett måte å te seg eller opptre på;
    Døme
    • halde på formene;
    • leggje vekt på ytre former;
    • i verdige former
  5. (god) fysisk tilstand
    Døme
    • kome i form;
    • i dårleg form;
    • finne forma til VM
  6. behaldar til å forme eller støype noko i
    Døme
    • støype i form;
    • eldfast form

Faste uttrykk

  • i form av
    som består av eller kjem til uttrykk som
    • betale i form av narkotika;
    • finansieringa er komen i stand i form av eit lån
  • ta form av
    sjå ut eller ha eigenskapar som;
    kome til uttrykk gjennom
    • møblane tek form av silhuettar og andlet når ein skrur av lyset;
    • samarbeidet vil først og fremst ta form av utveksling av informasjon
  • ta form
    bli ferdig;
    utvikle seg
    • planane byrjar å ta form;
    • det nye kyrkjebygget er i ferd med å ta form

forme

forma

verb

Opphav

norrønt forma; av form

Tyding og bruk

  1. gje ei viss form;
    lage, danne, skape
    Døme
    • forme ein figur i sand;
    • forme eit spørsmål;
    • forme ut eit program;
    • eit landskap som er forma av menneske
  2. gje visse eigenskapar;
    påverke
    Døme
    • heimen formar barna;
    • elevane blir forma av verdiane dei møter i skulen

Faste uttrykk

  • forme om
    gje anna form;
    endre
    • forme om råstoff;
    • forme om heile systemet
  • forme seg
    ta eller ha ei viss form
    • støypen formar seg etter underlaget;
    • talen forma seg som eit åtak på leiinga

retrogradering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i språkvitskap: ein type ordlaging der ord (ofte samansette verb) blir laga til eit anna ord eller uttrykk
    Døme
    • 'sesongopne' er ei retrogradering av 'sesongopning'
  2. i kjemi: det at ei kolloid (1 løysning går tilbake til halvfast form

restituere

restituera

verb

Opphav

frå latin ‘setje attende (på den gamle plassen)'

Tyding og bruk

  1. føre attende til, gje (ei tilnærma) opphavleg form;
    Døme
    • restituere gamle folkeviser
  2. lækje, gjere frisk
    Døme
    • vere restituert etter sjukdomen

Faste uttrykk

  • restituere seg
    friskne til
    • ho restituerte seg etter skaden

renteinntekt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

inntekt i form av renter på kapital (1, 1)

sildrefamilie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: plantefamilien Saxifragaceae

brosjyremateriell

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skriftleg materiell (1, 2) i form av brosjyrar

brunrotfamilie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: familie av planter og buskar med blomstrar i klasar;
Scrophulariaceae

lofamilie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: familie av vade-, måse- og alkefuglar med kort, rett nebb;
Charadriidae

brosjyremateriale

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skriftleg materiale (2) i form av brosjyrar