Avansert søk

261 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

forkorte

verb

Opphav

fra lavtysk; jamfør kort (2

Betydning og bruk

  1. gjøre kortere;
    Eksempel
    • forkorte tiden med å løse kryssord;
    • en feilfri søknad vil forkorte tiden det tar å behandle søknaden
    • brukt som adjektiv
      • boka fins også i en forkortet utgave
  2. gi kortere eller enklere skrivemåte
    Eksempel
    • forkorte et ord;
    • forkorte en brøk

Nynorskordboka 260 oppslagsord

forkorte

forkorta

verb

Opphav

frå lågtysk; jamfør kort (2

Tyding og bruk

  1. gjere kortare;
    Døme
    • forkorte arbeidstida;
    • den nye tunnelen vil forkorte reisetida mellom byane
    • brukt som adjektiv
      • ein forkorta versjon av songen
  2. gje kortare eller enklare skrivemåte
    Døme
    • forkorte eit ord;
    • rekn ut og forkort svaret om mogleg

bruttonasjonalinntekt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

mål på dei samla inntektene i eit land;
forkorta BNI

bruttonasjonalprodukt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

verdi av dei varene og tenestene som blir produserte i eitt år i eit land;
forkorta BNP

bruksnummer

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

forkorta bnr.

proposisjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; samanheng med proponere

Tyding og bruk

lovframlegg frå Regjeringa til Stortinget;
forkorta prop.

promemoria

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘for minnet’

Tyding og bruk

  1. kronologisk oversyn
  2. om eldre forhold: overskrift på søknadsskriv;
    bønskrift, søknad, melding;
    forkorta PM eller pm

prosent 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; av italiensk per cento ‘for, av hundre’

Tyding og bruk

  1. forkorta pst., symbol %
    Døme
    • ti prosent rente pro anno
  2. tal per hundre;
    Døme
    • ein stor prosent av folket

Faste uttrykk

  • hundre prosent
    fullt ut, heilt
    • arbeidsplassane er 100 prosent trygge

pro anno

adverb

Opphav

av latin annus ‘år’

Tyding og bruk

for året, per år;
årleg;
forkorta p.a.
Døme
  • renta er fem prosent pro anno

pluralis

substantiv hankjønn

plural

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin plus ‘meir’

Tyding og bruk

i grammatikk: fleirtal (2);
forkorta pl., plur.;
motsett singularis
Døme
  • 'gut' heiter 'gutar' i pluralis

Faste uttrykk

  • pluralis majestatis
    bruk av fleirtalsforma ‘Vi’ for ‘eg’ i kongelege kunngjeringar

tilfredsstillande

adjektiv

Opphav

presens partisipp av tilfredsstille

Tyding og bruk

  1. bra, god (nok), fullgod, fullnøyande
    Døme
    • tilfredsstillande vilkår
  2. før: skulekarakter som svarer til godt eller talkarakterane 3 og 4; forkorta Tf;
    òg i andre karakterar i same karaktersystem
    Døme
    • mykje tilfredsstillande;
    • særs tilfredsstillande