Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

forgreine

forgreina

verb

Opphav

frå tysk; av for- (2 og grein (2

Faste uttrykk

  • forgreine seg
    • få sidegreiner;
      greine seg ut
      • elva forgreinar seg
    • dele eller spreie seg
      • ætta forgreina seg

forgreine seg

Tyding og bruk

Sjå: forgreine
  1. få sidegreiner;
    greine seg ut
    Døme
    • elva forgreinar seg
  2. dele eller spreie seg
    Døme
    • ætta forgreina seg

forgreina

adjektiv

Opphav

av forgreine

Tyding og bruk

delt i fleire greiner (2
Døme
  • eit forgreina nettverk

forgreining

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • forgreining av rota
  2. Døme
    • organisasjonen har mange forgreiningar