Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

fonn

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt fǫnn

Tyding og bruk

  1. samandriven snømasse;
    Døme
    • det ligg fonner på vegen
  2. stor og varig opphoping av snø og is;
    Døme
    • mellom fjella ligg ei fonn
  3. masse av stein, jord, snø eller liknande som rausar nedover ei skråning;
    Døme
    • bli råka av fonn
Artikkelside

føykjefonn, føykefonn

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

samandriven fonn
Artikkelside

snøfonn

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt snjófǫnn

Tyding og bruk

  1. fonn av snø;
    haug av samanfoken snø
Artikkelside

fenne

fenna

verb

Opphav

norrønt fenna; av fonn

Tyding og bruk

lage (snø)fonn, pakke saman, drive til
Døme
  • snøen fenner (seg)
Artikkelside

drive 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt drífa ‘snøfokk, drive’; av drive (3

Tyding og bruk

  1. haug av snø eller sand som har blåse saman;
    Døme
    • dei køyrde seg fast i drivene
  2. snø, sjøsprøyt, sand eller liknande som driv (3 i lufta;
Artikkelside

bre 1, brede 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt breðafǫnn ‘stor fonn, bre’

Tyding og bruk

masse av is og snø som ikkje tiner om sommaren
Døme
  • breane minkar om sommaren og veks om vinteren
Artikkelside