Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 79 oppslagsord

fløyte 3

fløyta

verb

Tyding og bruk

skumme (av)
Døme
  • fløyte av mjølka

fløyte 4

fløyta

verb

Opphav

norrønt fleyta ‘få til å flyte’, av fljóta ‘flyte’; kausativ til flyte (1

Tyding og bruk

  1. få til å flyte;
    få på flot
    Døme
    • fløyte ein båt;
    • fløyte garnet
  2. føre på vatnet, la drive
    Døme
    • fløyte tømmer
  3. lette frå grunnen
    Døme
    • fløyte ein stein
  4. skunde på;
    lette, hjelpe på
    Døme
    • fløyte arbeidet

Faste uttrykk

  • fløyte seg
    • flyte opp;
      halde seg flytande
    • gå fortare
      • klokka fløyter seg to minutt i døgnet

fløyte 5

fløyta

verb

Tyding og bruk

Døme
  • domaren fløyter

fløyte 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå gammalfransk; truleg samanheng med latin flare ‘puste’

Tyding og bruk

  1. røyrforma blåseinstrument
    Døme
    • spele på fløyte
  2. pipe (1, 1) til å blåse signal i
    Døme
    • domaren bles i fløyta;
    • fløyta gjekk for full tid

fløyte 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt flautir fleirtal ‘skum av sur mjølk’, opphavleg ‘det som flyt oppå’

Tyding og bruk

feittrik del av mjølk
Døme
  • fløyten flyt opp

Faste uttrykk

  • skumme fløyten
    ta det beste;
    ha føremoner av noko som andre har gjort

fløyt 5

adjektiv

brunost

substantiv hankjønn

Opphav

av brun (2

Tyding og bruk

kvar av fleire brungule, typisk norske, osteslag som ein lagar med å koke inn myse (både av kumjølk og geitemjølk) samstundes som ein set til mjølk eller fløyte
Døme
  • mysost og geitost er brunostar;
  • ha brunost på maten

prinsessepudding

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

pudding av fløyte, smør, mjøl og egg, ofte servert med raud saus

plystre

plystra

verb

Opphav

norrønt blístra

Tyding og bruk

  1. fløyte med leppene
    Døme
    • plystre ein melodi;
    • plystre etter nokon;
    • han plystrar på hunden
  2. pipe, kvine
    Døme
    • vinden plystrar i novene
  3. sløyfe, blåse i
    Døme
    • ho plystra middagen

pasteur

substantiv hankjønn

Uttale

pastøˊr

Opphav

frå fransk, etter namnet til den franske bakteriologen Louis Pasteur (1822–1895)

Tyding og bruk

apparat til å pasteurisere mjølk eller fløyte i