Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 156 oppslagsord

far 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt faðir; same opphav som fader

Tyding og bruk

  1. mann som har barn
    Døme
    • han blir snart far;
    • bli far til ei jente;
    • far og son;
    • faren til Per;
    • far min er sterk;
    • god natt, far!
    • han far er ute;
    • far sjølv i stova
  2. i fleirtal: forfedrar
    Døme
    • landet som fedrane bygde
  3. særleg om Gud: vernar (1)
    Døme
    • himmelske Far;
    • vår Far i himmelen
  4. Døme
    • far til lova
  5. i tiltale til gut eller mann
    Døme
    • å nei, far, den går ikkje!

Faste uttrykk

  • sjuande far i huset
    (etter folkeeventyret Den sjuande far i huset) eldre, gretten person som følgjer med på alt og vil ha det avgjerande ordet
    • pensjonisten har ikkje tenkt å bli ein sjuanda far i huset
Artikkelside

far 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt far; samanheng med fare (2

Tyding og bruk

  1. spor, merke, avtrykk (særleg etter føter eller køyretøy)
    Døme
    • far etter rev;
    • følgje faret etter nokon
  2. Døme
    • elva fann seg nytt far
Artikkelside

fare 2

fara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt fara

Tyding og bruk

  1. flytte seg;
    reise, dra;
    jamfør farande (1)
    Døme
    • fare på fiske;
    • fare sin veg;
    • fare til Oslo med tog;
    • fare vidt;
    • fare sjøvegen;
    • fare vill;
    • der fór han;
    • har dei alt fare?
    • tider som er farne
  2. sveipe over
    Døme
    • fare over åkeren;
    • fare gjennom boka
  3. flytte seg fort;
    suse, fyke, renne
    Døme
    • fare gjennom lufta;
    • fare over ende;
    • fare opp;
    • fare på dør;
    • fare laus på nokon
  4. halde på, drive (med)
    Døme
    • fare med sladder;
    • det fer til å kvelde;
    • fare stilt med noko

Faste uttrykk

  • fare fram
    bere seg åt;
    te seg
    • fare sømeleg fram
  • fare ille med
    behandle brutalt
    • livet har fare ille med han
  • fare ille
    få ei lei medferd
    • dei fer ille på glattisen
  • fare saman
    støkke (1, 1)
    • eit lysglimt fekk han til å fare saman
  • fare vill
  • fare åt
    bere seg åt;
    te seg
    • han hadde fare gale åt
  • ikkje ha mykje å fare med
    ha dårleg med argument, kunnskapar eller liknande
  • ille faren
    ille ute, dårleg stelt
    • den som kan reise seg sjølv, er ikkje ille faren
  • la fare
    gje opp, droppe
    • la fare tankane om dette
Artikkelside

rensle

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt renzl(a) ‘renn, løp’; jamfør renne (3 og renne (4

Tyding og bruk

  1. (stadig) renning, rensel;
    Døme
    • hente dokter og jordmor i same rensla
  2. Døme
    • dei laga ei djupare rensle for vatnet
Artikkelside

mest

adjektiv

Opphav

norrønt mestr

Tyding og bruk

  1. størst i mengd, vidd og så vidare
    Døme
    • Ole har mest pengar av dei;
    • det er Oslo som har mest folk
  2. brukt som adverb: i størst mon, i høgast grad, framfor alt
    Døme
    • likne mest på far sin
  3. oftast, som regel, vesentleg
    Døme
    • halde seg mest heime
  4. brukt til å lage superlativ (1 av somme adjektiv
    Døme
    • mest kjend;
    • mest krevjande;
    • mest sannsynleg
  5. brukt som adverb, trykklett: nær på, ikkje langt frå, nesten, mesta
    Døme
    • mest alle;
    • mest vaksen;
    • mest alltid;
    • det regna mest kvar dag;
    • det kan eg mest ikkje tru;
    • det var mest så han fraus

Faste uttrykk

  • for det meste
    i dei fleste tilfelle;
    vanlegvis
    • bruene er for det meste av betong
  • i meste laget
    vel mykje
Artikkelside

pedagog

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk paidagogos ‘oppdragar’

Tyding og bruk

  1. person som er utdanna til å arbeide med undervisning eller oppseding;
    utdanna lærar
    Døme
    • det trengst fleire pedagogar, både i klasseromma og i barnehagane
  2. person som er god til å motivere andre, lære bort ferdigheiter og liknande;
    oppsedar
    Døme
    • far deira var ingen pedagog
  3. person som er god til å forklare noko så det blir lett å forstå
Artikkelside

pave

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt páfi; av latin papa ‘far’

Tyding og bruk

  1. overhovud for den romersk-katolske kyrkja
  2. sjølvrådig og maktglad person;
  3. brukt som etterledd i samansetningar: person med ein særleg eigenskap (som er nemnt i førsteleddet)
  4. mage i skaldyr, særleg i hummar, krabbe og kreps

Faste uttrykk

  • meir katolsk enn paven
    som går lenger i å forsvare eit standpunkt enn den som først har hevda det;
    som følgjer normer og reglar i eit gjeve miljø i mykje høgare grad enn det som krevst
  • pavens skjegg
    noko som ikkje eksisterer, eller er uviktig;
    flisespikking (2)
    • diskutere pavens skjegg
Artikkelside

patronymikon

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk, av pater ‘far’ og onyma ‘namn’

Tyding og bruk

namn som er danna av førenamnet til faren og ordet for ‘son’ eller ‘dotter’, som i Tryggvason, Sverresdatter og Pedersdotter;
motsett metronymikon
Artikkelside

patron 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av pater ‘far’

Tyding og bruk

  2. om eldre utanlandske forhold: godseigar, storbonde
Artikkelside

patrisiar

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av pater ‘far’

Tyding og bruk

  1. medlem av overklassa i det gamle Roma;
    motsett plebeiar
  2. medlem av gammal, fornem overklassefamilie (i ein by)
Artikkelside
Side 1 av 16