Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

fakkel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk Fackel; fra latin fax ‘fakkel’

Betydning og bruk

  1. stav eller bunt av tynne stikker som er innsatt med brennbart stoff;
    boks med brennstoff og kraftig veke til å tenne på ute
    Eksempel
    • bære fakler i demonstrasjonstog;
    • i oppkjørselen hadde de tent fakler;
    • de la ned blomster og tente en fakkel på ulykkesstedet
  2. i petroleumsvirksomhet: tårn som brukes til å brenne overskudd av olje og gass;
    jamfør fakle

lyse 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt lýsi, opprinnelig ‘noe til å lyse opp med’; av lyse (2

Betydning og bruk

  1. tran brukt som lampeolje
  2. liten fakkel

lampe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt lampi; opprinnelig av gresk lampas ‘fakkel’, av lampein ‘lyse’

Betydning og bruk

apparat som gir lys ved hjelp av elektrisitet, gass, olje eller annet
Eksempel
  • tenne lampa;
  • slå på alle lampene;
  • slå av lampa i taket;
  • en blinkende lampe i instrumentpanelet

kyndel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kyndill; jamfør kandelaber

Betydning og bruk

stikke til å lyse eller tenne med;

fakle

verb

Betydning og bruk

i petroleumsvirksomhet: brenne overskudd av gass og olje i fakkel (2)

fakkelbærer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som bærer en fakkel (1)
    Eksempel
    • det er mange fakkelbærere i toget;
    • hun var fakkelbærer for OL-ilden
  2. person som går foran og kjemper for en sak
    Eksempel
    • han er en fakkelbærer i kampen mot rasisme

kjerte

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kerti, gjennom lavtysk og gammelhøytysk ‘veke’; fra latin charta ‘veke’, opprinnelig ‘papir’

Betydning og bruk

høyt vokslys;

brannfakkel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. fakkel (1) til å sette fyr på noe med
    Eksempel
    • de brukte brannfakler og stein i angrepet
  2. i overført betydning: ytring som får en debatt til å flamme opp
    Eksempel
    • politiske brannfakler;
    • kaste en brannfakkel inn i debatten

bluss

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med norrønt blys ‘fakkel, flamme’

Betydning og bruk

  1. lysende flamme (1, 1);
    jamfør gassbluss
    Eksempel
    • en propankomfyr med fire bluss
  2. lys til å signalisere med;
    jamfør nødbluss

bles

substantiv intetkjønn

Opphav

trolig beslektet med norrønt blys ‘fakkel, bluss’

Betydning og bruk

særlig på hest: lys flekk eller stripe i pannen
Eksempel
  • en hest med bles