Avansert søk

38 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

eter 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

noen som eter noe spesielt eller som eter på en spesiell måte;
person som eter

eter 2

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk aither ‘øvre luftlag’

Betydning og bruk

  1. stoff som en før trodde fylte himmelrommet
    Eksempel
    • en så for seg at lysbølgene beveget seg gjennom eteren
  2. i bestemt form entall: luftrommet der signaler fra radio og fjernsyn beveger seg fra sender til mottaker;
    fellesbetegnelse for radio og fjernsyn;
    Eksempel
    • uttale seg i eteren;
    • spille norsk musikk på eteren;
    • krav om mangfold i eteren;
    • sende direkte over eteren
  3. organisk forbindelse der et oksygenatom er forbundet med to karbonatomer
  4. fargeløs, svært brennbar væske med karakteristisk lukt, som tidligere ble brukt til narkose;
    Eksempel
    • en ulempe med eter var at det tok lang tid før pasienten sovnet inn

ete

verb

Opphav

norrønt eta

Betydning og bruk

  1. spise (2 (grådig)
    Eksempel
    • hesten eter høy;
    • de satt og åt;
    • ete grøt;
    • gjestene åt dem ut av huset;
    • ete kakeboksen tom
  2. Eksempel
    • ete seg innpå;
    • rusten eter seg innover;
    • ete seg inn i sparepengene;
    • posten som eter siste del av budsjettet
  3. Eksempel
    • nederlaget har ett ham i lang tid

Faste uttrykk

  • ete i seg ordene sine
    ta tilbake det en har sagt

insektetende

adjektiv

Betydning og bruk

som eter insekter
Eksempel
  • insektetende planter og dyr

hoffmannsdråpe

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet til den tyske legen og kjemikeren F. Hoffmann, 1660–1742

Betydning og bruk

i flertall, om eldre forhold: blanding av eter og sprit som ble brukt som husråd mot besvimelse, kvalme og lignende

maurpiggsvin, maurpinnsvin

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

australsk kloakkdyr som eter maur

kjøttetende

adjektiv

Betydning og bruk

  1. om menneske: som eter kjøtt (2)
  2. om dyr: som lever av kjøtt
  3. om plante: som fanger og fortærer insekter og smådyr

kollodium

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør kolloid (1

Betydning og bruk

løsning av cellulosenitrat i en blanding av eter og alkohol

risbit

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hrísbítr, egentlig ‘som eter riskvister’

Betydning og bruk

småfe, særlig sau, i 1–2-årsalderen

-fag

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk phagein ‘ete’

Betydning og bruk

suffiks i ord for noe eller noen som eter noe bestemt;
i ord som antropofag og bakteriofag

Nynorskordboka 14 oppslagsord

eter

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk aither ‘øvre luftlag’

Tyding og bruk

  1. stoff som ein før tenkte seg fylte himmelrommet
    Døme
    • teoriar om rørsla til jorda gjennom eteren
  2. i bunden form eintal: luftrommet der signal frå radio og fjernsyn flyttar seg frå sendar til mottakar;
    samnemning for radio og fjernsyn;
    Døme
    • sende reklame over eteren;
    • ein artist som vart mykje spela på eteren;
    • få med seg nyheitene på eteren;
    • på eteren fortel ei gammal dame frå tida då ho var ung
  3. organisk sambinding der eit oksygenatom er bunde saman med to karbonatom
  4. fargelaus, svært brennbar væske med karakteristisk lukt som tidlegare vart brukt til narkose;
    Døme
    • eteren vart introdusert som narkosemiddel på midten av 1800-talet

ete 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt eta; av ete (2

Tyding og bruk

  1. krubbe til fôr for husdyr
    Døme
    • fylle eta
  2. Døme
    • ha nok ete

hoffmannsdrope

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet til den tyske legen og kjemikaren F. Hoffmann, 1660–1742

Tyding og bruk

i fleirtal, om eldre forhold: blanding av eter og sprit som vart nytta som husråd mot kvalme, uvit og liknande

nafta

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom gresk frå persisk

Tyding og bruk

  1. flyktig, brennbar væske som er laga av råolje

kollodium

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør kolloid (1

Tyding og bruk

løysning av cellulosenitrat i ei blanding av alkohol og eter

kamferdrope

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i fleirtal: løysning av 15 % kamfer i ei blanding av eter og etanol

etyleter

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fargelaus, svært brennbar væske med karakteristisk lukt, brukt mellom anna som løysemiddel;

etyl

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk eter og hyle ‘materie’; jamfør eter og -yl (2

Tyding og bruk

dietyleter

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør eter

Tyding og bruk

klar, svært brennbar væske nytta mellom anna som løysingsmiddel og til å gje narkose;

ester

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Äther ‘eter’ og Säure ‘syre’; laga av L. Gmelin, 1788-1853

Tyding og bruk

sambinding av organisk syre (1, 2) og alkohol (3)
Døme
  • esterar som luktar godt;
  • feitt er ein ester