Bokmålsordboka
risbit
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en risbit | risbiten | risbiter | risbitene |
Opphav
norrønt hrísbítr, opprinnelig ‘som eter riskvister’Betydning og bruk
småfe, særlig sau, i 1–2-årsalderen