Avansert søk

42 treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

evne 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt efni, samme opprinnelse som emne (1; beslektet med øve

Betydning og bruk

  1. egenskap til å greie noe;
    Eksempel
    • ha liten evne til noe;
    • ha intellektuelle evner;
    • ha evnen til å omstille seg;
    • hun har en egen evne til å få folk til å trives;
    • han har verken evne eller vilje til å gjøre det
  2. i flertall: medfødte anlegg
    Eksempel
    • evner og anlegg;
    • eleven har gode evner

Faste uttrykk

  • etter evne
    så godt en kan
    • her må alle yte etter evne;
    • handle etter beste evne;
    • etter fattig evne
  • over evne
    mer enn en (normalt) greier
    • han presterte over evne i løpet;
    • de lever over evne

G 3

forkorting

Betydning og bruk

  1. forkorting for folketrygdens grunnbeløp
    Eksempel
    • pensjonsopptjening tilsvarende en inntekt på 2,5 G
  2. foreldet: forkorting for skolekarakteren ‘Godt’
    Eksempel
    • eleven fikk G i norsk

granskende

adjektiv

Betydning og bruk

som gransker;
som undersøker nøye
Eksempel
  • læreren så granskende på eleven;
  • hun kastet et granskende blikk på ektemannen før hun gikk videre

hen 1

pronomen

Opphav

gjennom svensk hen, fra finsk hän

Betydning og bruk

  1. brukt for å vise til en person når kjønn er ukjent, uvesentlig eller holdes skjult;
    han/hun, han eller hun, vedkommende (1
    Eksempel
    • eleven må vise hva hen duger til;
    • pasienten sier hen har vært syk lenge;
    • kjøperen må vise kvittering hvis hen returnerer varen;
    • hva mener en italiener når hen sier ‘buona sera’?
  2. brukt for å vise til en person som foretrekker pronomenet ‘hen’ framfor ‘han’ eller ‘hun’
    Eksempel
    • hvor er Kim, har noen sett hen?
    • hen er ikke-binær

utvise

verb

Betydning og bruk

  1. nekte fortsatt adgang, vise ut
    Eksempel
    • de ble utvist etter å ha sonet straffende ble nektet fortsatt oppholdstillatelse i landet;
    • skolen utviste eleven i tre dager
  2. legge for dagen, vise
    Eksempel
    • utvise stor forsiktighet i omgang med giftige sprøytemidler

utmerke

verb

Opphav

betydning delvis påvirket av tysk auszeichnen

Betydning og bruk

  1. refleksivt: være særlig god
    Eksempel
    • eleven utmerker seg i matematikk
  2. kjennetegne (på en positiv måte)
    Eksempel
    • den utholdenhet som utmerker henne
    • også refleksivt:
      • utmerke seg ved stor muskelkraft

standpunkt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • innta et klart standpunkt;
    • fastlåste standpunkter;
    • forandre standpunkt
  2. kunnskapsnivå;
    Eksempel
    • eleven fikk 4 i standpunkt

opprakt

adjektiv

Betydning og bruk

som er rakt i været
Eksempel
  • eleven satt med opprakt hånd

forsikre

verb

Opphav

fra lavtysk ‘gjøre sikker’; av for- (2

Betydning og bruk

  1. hevde som sikkert;
    Eksempel
    • forsikre noen om at jobben blir gjort;
    • eleven forsikret læreren at han hadde skrevet stilen selv
  2. tegne forsikring (3)
    Eksempel
    • forsikre huset sitt;
    • forsikre eiendeler mot skade og tyveri;
    • han var heldigvis forsikret

Faste uttrykk

  • forsikre seg om
    bli helt viss på
    • forsikre seg om at døra er låst

disiplinær

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin; av disiplin

Betydning og bruk

som gjelder det å opprettholde disiplin (1)
Eksempel
  • en disiplinær forseelse;
  • disiplinære tiltak;
  • ha disiplinære problemer;
  • eleven ble utvist av disiplinære årsaker

Nynorskordboka 21 oppslagsord

konferansetime

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

eldre nemning for møte mellom lærar og foreldre om forhold som gjeld eleven

evne 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt efni n, same opphav som emne (1; samanheng med øve

Tyding og bruk

  1. eigenskap til å greie noko;
    Døme
    • ha stor evne til noko;
    • ha skapande evner;
    • ha evna til å omstille seg;
    • ho har ei eiga evne til å rote seg opp i vanskar;
    • han har verken evne eller vilje til å gjere det
  2. i fleirtal: medfødde anlegg
    Døme
    • evner og anlegg;
    • eleven har gode evner

Faste uttrykk

  • etter evne
    så godt ein kan
    • her må alle yte etter evne;
    • handle etter beste evne;
    • etter fattig evne
  • over evne
    meir enn ein (normalt) greier
    • ho presterte over evne på eksamen;
    • dei lever over evne

henge etter

Tyding og bruk

ikkje halde følgje med;
sakke akterut, liggje etter;
Sjå: henge
Døme
  • eleven heng etter i matematikk;
  • dei fattige landa heng etter

gjere framsteg

Tyding og bruk

bli betre;
gå framover;
Sjå: framsteg
Døme
  • eleven gjer store framsteg;
  • pasienten gjer framsteg

henge 3

henga

verb

Opphav

norrønt hanga; same opphav som hengje (2

Tyding og bruk

  1. vere festa ovantil og halden oppe i ein viss avstand frå golv eller bakke (og på grunn av tyngdekrafta kunne sveve eller dingle);
    sitje fast høgt oppe
    Døme
    • henge ned frå taket;
    • henge i eine enden;
    • epla heng på treet;
    • bileta hang på veggen;
    • henge etter armane;
    • kniven hang og slong i beltet;
    • håret hang ned i auga;
    • svalereiret heng under mønsåsen;
    • istappane heng under takskjegget
  2. halde seg svevande på same staden
    Døme
    • dronen heng i lufta;
    • røyken hang over hustaka;
    • månen heng på himmelen
  3. sige eller bøye seg laust eller slapt ned
    Døme
    • henge med halen;
    • magen hang utover beltet;
    • blomstrane hang slapt
    • brukt som adjektiv
      • stå med hengande armar
  4. om person: vere bøygd (over noko);
    vere samansigen
    Døme
    • henge over gjerdet;
    • henge med halve kroppen ut av vindauget;
    • henge over ølglaset;
    • han sat og hang på ein stol
  5. vere på ein plass utan å ha eit bestemt mål eller ærend;
    Døme
    • han heng her støtt og stadig
  6. halde seg fast og la seg slepe med;
    klamre seg til
    Døme
    • henge bakpå ei vogn;
    • henge etter ein bil;
    • vil du vere med, så heng på!
    • ho hang rundt halsen på mora
  7. vere fast eller festa
    Døme
    • garnet heng i ein stein på botnen;
    • henge fast med eine foten;
    • henge fast i gjerdet;
    • lukta hang i kleda;
    • det heng att litt av barnelærdomen

Faste uttrykk

  • henge etter
    ikkje halde følgje med;
    sakke akterut, liggje etter
    • eleven heng etter i matematikk;
    • dei fattige landa heng etter
  • henge høgt
    vere vanskeleg å oppnå
    • denne filmprisen heng høgt
  • henge i ein tynn tråd
    om tiltak, prosjekt eller liknande: berre så vidt kunne bergast
  • henge i hop
  • henge i hælane på
    stadig følgje
    • henge i hælane på far sin
  • henge i
    • arbeide energisk utan stans
      • no må vi henge i!
    • vare ved, halde seg, sitje i
      • sjukdomen hang i lenge
  • henge med hovudet
    vere motlaus eller nedtrykt
  • henge med
    klare å følgje med
    • henge så vidt med i undervisninga
  • henge over nokon
    vere til stades på ein trykkjande eller skremmande måte
    • uvêret hang over oss;
    • eksamen hang trugande over dei
  • henge saman
  • på hengande håret
    berre så vidt;
    med naud og neppe

hen 1

pronomen

Opphav

gjennom svensk hen, frå finsk hän

Tyding og bruk

  1. brukt for å vise til ein person når kjønn er ukjent, uvesentleg eller blir halde skjult;
    han/ho, han eller ho, vedkomande (1
    Døme
    • eleven må vise kva hen har lært;
    • pasienten seier hen har vore sjuk lenge;
    • kjøparen må få dei opplysningane hen har krav på;
    • kva meiner ein grekar når hen seier ‘kalimera’?
  2. brukt for å vise til ein person som føretrekkjer pronomenet ‘hen’ framfor ‘han’ eller ‘ho’
    Døme
    • kor er Kim, har nokon sett hen?
    • hen er ikkje-binær

hens

determinativ possessiv

Tyding og bruk

form av hen (1 som uttrykkjer possessiv (1
Døme
  • eleven og motivasjonen hens er viktig for læring

utvise

utvisa

verb

Tyding og bruk

vise ut, nekte vidare opphald
Døme
  • utvise den spionmistenkte (frå landet);
  • utvise eleven (frå skulen)

standpunkt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ta eit klart standpunkt;
    • endre standpunkt
  2. kunnskapsnivå;
    Døme
    • eleven fekk fire i standpunkt

framsteg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

utvikling mot noko betre;
positiv utvikling;
Døme
  • lova var eit stort sosialt framsteg

Faste uttrykk

  • gjere framsteg
    bli betre;
    gå framover
    • eleven gjer store framsteg;
    • pasienten gjer framsteg