Bokmålsordboka
disiplinær
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| disiplinær | disiplinært | disiplinære | disiplinære |
Opphav
gjennom fransk, fra middelalderlatin; av disiplinBetydning og bruk
som gjelder det å opprettholde disiplin (1)
Eksempel
- en disiplinær forseelse;
- disiplinære tiltak;
- ha disiplinære problemer;
- eleven ble utvist av disiplinære årsaker