Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 507 oppslagsord

el 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt él

Tyding og bruk

  1. bye med nedbør;

el 2

forkorting

Opphav

frå svensk

Tyding og bruk

forkorting for elektrisk, elektrisitet eller elektro-

ale 2

ala

verb

Opphav

norrønt ala

Tyding og bruk

  1. fø (opp, fram);
    jamfør avle (2
    Døme
    • ale opp krøter;
    • ale seg til ei ny ku
  2. dyrke fram
    Døme
    • ale frukttre

Faste uttrykk

  • ale fram
    fø, dyrke eller avle fram
    • ale fram tomatar;
    • ale fram ein ny sauerase
  • ale på
    • fø på
      • denne kalven er ikkje noko å ale på
    • tenkje (ut), bryggje på;
      planleggje
      • ale på hemn
  • ale til seg
    lokke til seg

ele 2

ela

verb

Tyding og bruk

regne eller snøe med byer

elje

elja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av ale (2

Tyding og bruk

ale, fostre (opp)
Døme
  • elje opp dyr

ulykke, ulukke

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt úlykka; frå lågtysk ungelucke

Tyding og bruk

  1. hending som valdar stor skade;
    alvorleg uhell, katastrofe
    Døme
    • bilulykke;
    • flyulykke;
    • gruveulykke;
    • trafikkulykke;
    • bli utsett for ei ulykke;
    • det kom store ulykker over landet;
    • når ulykka er ute;
    • ulykka hende (el. skjedde) da bilen skulle køyre forbi
  2. skadeleg forhold, uheldig omstende, sørgjeleg stode
    Døme
    • det er ei ulykke å vekse opp i slummen;
    • det er inga ulykke om vi må vente litt;
    • ulykka er at middelet ikkje finst;
    • føre ulykke over nokon

Faste uttrykk

  • ei ulykke kjem sjeldan aleine
    når noko går gale, kan ein rekne med at endå meir går gale
  • gjere ei ulykke på
    skade (noko(n)); tyne (nokon)
  • kome i ulykka
    (m a, om ugift kvinne) bli gravid uviljes
  • til all ulykke
    ulykkelegvis

los 3, lòs 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt los ‘(opp)løysing’; samanheng med laus

Tyding og bruk

Døme
  • kome på los(et)kome i gang, bli laus el. ferdig;
  • elva fekk isflaket på los;
  • sleppe seg på los

uttrykkje, uttrykke

uttrykkja, uttrykka

verb

Opphav

etter tysk; frå fransk exprimer

Tyding og bruk

  1. stå for, vise (seg i);
    gje (språkleg) form, formulere;
    • valet uttrykker folkeviljen;
    • konjunktiv uttrykker eit ynske;
    • uttrykke stor takk, stor tvil;
    • uttrykke kva ein meiner;
    • uttrykke seg (klart, dumt)ordleggje seg, formulere noko (munnleg el. skriftleg)
  2. i matematikk:
    • finn lengda uttrykt i meter

walkover

substantiv hankjønn

Uttale

våˊkouve el. våˊkåver el. våkåˊver

Opphav

engelsk av walk ‘gå’ og over ‘over’, opphavleg om hesteveddeløp der berre éin ryttar møtte, og han for å vinne prisen måtte ri bana til endes i sjølvvalt tempo

Tyding og bruk

forkorta w.o.
  1. i idrett: det at ein deltakar eller eit lag vinn utan å tevle fordi motstandaren ikkje stiller opp
  2. i idrett: det at ein deltakar eller eit lag står over ein omgang i seriekonkurransar med ulikt tal på deltakarar
  3. det å bli vald utan motkandidat

trekte, trakte 2

trekta, trakta

verb

Opphav

av trekt

Tyding og bruk

lage drikk ved å slå kokande vatn på turka eller oppmale emne (til smak el andre føremål)
Døme
  • trekte kaffi, te